Leder

Riktig med aldersgrense

Regjeringen vil øke aldersgrensa på sosiale medier fra 13 år til det året barnet fyller 16. Det er et fornuftig forslag, gitt alt vi i dag vet om de negative sidene ved bruk av sosiale medier. De er sterkt avhengighetsskapende og fulle av reklame og negativ påvirkning. I USA står en rekke saker i kø i rettsvesenet hvor folk har saksøkt de store plattformselskapet for ødelagt barndom og forverret psykisk helse. En kvinne i 20-årene vant nylig en sak i Los Angeles, hvor en jury slo fast at Meta og Google har skadet henne gjennom den avhengighetsskapende utformingen av deres sosiale medier. Avgjørelsen er viktig, for den slår fast at selskapene er ansvarlige for innholdet på plattformene. Det kan likevel ta årevis før et juridisk løp i USA får konsekvenser. Derfor må det også gjøres et arbeid i Norge i dag for å beskytte ungdom mot de skadelige sidene ved sosiale medier.

«Vi har lang tradisjon for å skjerme barn i norsk lov.»

Allerede fra 9-10-års alder bruker halvparten av norske barn Tiktok, Snapchat, Youtube og Instagram. Her legger de ut bilder og meldinger, som så blir eiendommen til amerikanske selskaper for all framtid. I tillegg eksponeres de for reklame, avhengighet, kroppspress og kriminelle på jakt etter unge kurérer. Evnen til konsentrasjon forsvinner, og lesing svekkes. I tillegg er algoritmene innstilt slik at gutter og jenter får opp ulikt innhold. Forskere mener det er den viktigste enkeltforklaringen på de skillene i politisk ståsted vi nå ser mellom kjønnene. Det viser hvilken politisk sprengkraft som ligger i sosiale medier. Og de styres ikke av uavhengige aktører, men av pengesterke og ideologisk høyrevridde personer.

Da regjeringen lanserte sitt forslag i går, stormet de kritiske røstene til: En aldersgrense ville bli vanskelig å håndheve og er uansett et utidig inngrep i norske barns liv. Kritikerne ser bort fra at en lov også kan virke retningsgivende. Dessuten har vi lang tradisjon for å skjerme barn i norsk lov, blant annet fra reklame. Å legge seg avmektig flat for teknologigigantene samtidig som kunnskapen om sosiale mediers skyggesider hoper seg opp, er uansett et dårlig alternativ. Derfor er det bra at regjeringen nå slår fast at barn skal beskyttes mot sosiale mediers ødeleggende sider.

Leder

Palantirs verdens­bilde

Det hele skal ha startet med betalingssystemet Paypal, bygd opp av blant andre de politisk ytterliggående Trump-tilhengerne Peter Thiel og Elon Musk. Thiels idé var at en algoritme designet for å avdekke svindel, kunne utvikles til et kraftfullt etterretningsverktøy. Han satte sin eksentriske, gamle studiekamerat Alex Karp i sjefsstolen, og gjennom årene har selskapet, Palantir, vokst seg stort og rikt. Karp beskriver Palantirs virksomhet som å finne skjulte mønster i store datamaterialer. Kundene er våpenselskaper, statlige etterretningsvirksomheter og etater som bekjemper kriminalitet. I Norge har både tollvesenet og politiet inngått kontrakter med Palantir, mens de i USA står bak teknologien brukt av innvandringsmyndigheten Ice og diverse sikkerhetsorganer.

Kalddusj i våronna

Budsjettnemnda for jordbruket la i forrige uke fram grunnlagstallene i forkant av jordbruksoppgjøret. Til tross for relativt solide oppgjør de siste årene viser Nationens gjennomgang at bøndene tjener mindre enn tidligere anslått. I fjor indikerte tallene at bøndene hadde en inntekt omtrent på nivå med andre grupper i samfunnet, men gapet opp til en gjennomsnittlig lønnsmottaker er nå i overkant av 63.000 kroner. Det gjør at opptrappingsplanen fra 2024, som skulle likestille bøndenes inntekter med andre lønnstakere, er satt betydelig tilbake. Mens fjorårstallene ga inntrykk av en positiv utvikling med forbedring av økonomien for mange gårdbrukere, var årets tall – som viste et betydelig etterslep – en kalddusj for landets bønder. En årsak til at inntektsnivået er beregnet til å være lavere enn i fjor, er nye økonomiske data fra Statistisk sentralbyrå, som viser at det har vært vesentlig høyere kostnader enn nemnda la til grunn i fjor. Også energibruken har vært større.

Milano mot Barcelona

I to byer i Sør-Europa møttes politiske allierte denne helga. I Milano i Italia var det europeiske ytre høyre-ledere som var samlet til en større markering mot innvandring foran byens karakteristiske katedral. Lega Nord-leder Matteo Salvini, som også er visestatsminister i Giorgia Melonis regjering, var vertskap. Blant gjestene var to av de mest prominente ytre høyre-profilene i Europa, Nederlands Geert Wilders og franske Jordan Bardella, nestkommanderende i Marine Le Pens Nasjonal Samling. I sin tale til de frammøtte snakket Wilders i kjente fraser om at «vårt folk, de opprinnelige innbyggerne i Europa, har blitt rammet av en tsunami av masseinnvandring og ulovlig innvandring, for det meste fra islamske land». Partitoppene sendte også en hilsen til sin ideologiske kampfelle Viktor Orbán, som nylig tapte valget i Ungarn.