Leder

Äntligen!

I flere år møtte den svenske journalisten Gert Fylking opp når Nobelprisen i litteratur ble annonsert og ropte et høylytt, men ironisk «Äntligen!». Poenget han ønsket å få fram, var at knapt et vanlig menneske hadde hørt om disse vinnerne. Når vi i dag tillater oss å låne Fylkings utrop, er det uten snev av ironi. For i går presenterte kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun noen riktig gode innholdslister over tekster, sanger og hendelser som skal supplere læreplanene i norsk grunnskole. Listene skal være veiledende, så det er opp til lærerne selv å vurdere hvor tungt de vil lene seg på dem. Det er likevel godt at det nå foreligger gode, håndgripelige oversikter over tekster, sanger og historiske hendelser egnet til å få landet vårt til å henge bedre sammen. Listene er dessuten så fulle av kjente og kjære stykker fra vår historie og samtid at selv Gert Fylking ville nikket anerkjennende.

«Listene er fulle av kjente og kjære ­stykker.»

Det er også poenget med listene, fortalte Nordtun under framleggelsen. Hun mener at skolen er den siste store felles­arenaen og derfor står i en særstilling i en tid som i stadig større grad preges av atskilte, algoritmestyrte og profittbaserte virkeligheter. Derfor må fellesskolen dyrke en samlende grunnmur og gi oss møteplasser og felles referanser og historie. Det er slik vi bygger motstandskraft i en splittende tid. Målet med listene er at de skal vise norsk tradisjon og at både foreldre og besteforeldre skal kunne kjenne igjen deler av det skolen formidler. Samtidig skal listene ta opp i seg Norges mangfold, og de nasjonale minoritetene er også tydelig til stede med tekster og i historieformidlingen.

Ekstra gledelig er det at sang og musikk har fått en så sentral plass. Her er samenes nasjonalsang, «Blåmann, Blåmann bukken min», «Romjulsdrøm» sammen med viser fra Knutsen og Ludviksen og Odd Nordstoga – og en lang rekke andre. Noe skal synges, annet skal lyttes til og diskuteres. Også forslagene til temaer i samfunnsfag framstår fornuftige. Her er sentrale norske og internasjonale hendelser med, ulikt de vage beskrivelsene i dagens læreplaner. Norges nobelprisvinnere glimrer imidlertid med sitt fravær på norsklistene, men det kan bunne i at gruppa som arbeidet med dem, ennå ikke har rukket å lage lister for ungdomstrinnet ennå.

Leder

Rettfer­dige streike­krav

Fellesforbundet varslet i går at ytterligere 326 medlemmer blir tatt ut i streik fra lørdag. Med mindre konflikten finner en løsning før den tid, vil mer enn 4000 ansatte fra helga være i streik ved hoteller, restauranter og catering­bedrifter over hele landet. Fellesforbundet forteller at mange har meldt seg inn i fagforeningen etter at streiken startet. Sånn er det med streiker: De viser at fagforeningene tar kampen for bedre lønn og vilkår og derfor bidrar positivt til selve grunnlaget for et anstendig arbeidsliv – organisering. Mange som jobber med servering eller i hoteller og restauranter, tjener lite. I tillegg har de ikke den samme tryggheten ved sykdom som arbeidstakere i bransjer med høyere lønninger.

Falskt flagg

Sylvi Listhaug er åpenbart inspirert av Donald Trump og Magas suksess i USA. Den nyeste importvaren er å slenge om seg med påstander om at Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet er løgnere. Ja, Ap driver ikke mindre enn en trollfabrikk på Youngstorget. Dette har til nå vært talemåter som ikke har vært akseptable i den politiske debatten i Norge, selv om den florerer i understrømmer på nettet, der Støre hyppig kalles «Løgner-Jonas». Retorikken skaper et klima der man ikke anerkjenner forskjeller og uenigheter annet enn som ondskap og bedrag. Den rasjonelle samtalen opphører – bare bitter uforsonlighet gjenstår. Politisk strid og uenighet er kjernen i folkestyret, men engasjementet hviler også på en samhørighet som går utover de politiske kontroversene.

Det finnes ingen plan

Ukraina-krigen er nå fullt ut Europas krig, etter at EU godkjente et felles lån på 90 milliarder euro som skal holde den ukrainske forsvarsinnsatsen gående en stund til. Dette er sårt tiltrengte penger for Kyiv, og utsetter faren for økonomisk og militær kollaps – problemet er bare at pengene blas opp uten noen som helst plan for hvordan krigen skal avsluttes. Donald Trumps meklingsforsøk har strandet for godt, og ingen europeiske ledere har vist initiativ til å ta over stafettpinnen. Ifølge Claudia Major ved den tyske tenketanken German Marshall Fund prøver de isteden bare å «holde ukrainerne i spill» fram til noe endrer seg i Moskva, enten ved at «noen dør eller blir kastet ut av vinduet eller økonomien kollapser». Det siste, altså at den russiske økonomien før eller siden vil kollapse, har lenge vært halmstrået til dem som argumenterer mot å finne kompromisser med russerne. Sist ute var Sveriges militære etterretningssjef, som nylig fortalte Financial Times at han mente Russland «lever på lånt tid». Det er riktig at den russiske økonomien sliter, noe også Vladimir Putin nylig har påpekt, men flere økonomiske eksperter advarer mot troa på en snarlig kollaps, og kaller dette ønsketenkning.