Leder

Nå deles kaka

Mari Skurdal

Om to små uker starter årets lønnsoppgjør. Fra arbeidstakersida er det Parat (YS) og Fellesforbundet (LO) som er først ut. De forhandler med arbeidsgiver Norsk Industri, og ramma disse forbundene blir enige om, legger føringer for de øvrige forhandlingene i vår. Det er for å sikre at lønnsdannelsen ikke skader konkurranseutsatt industri. I årets oppgjør krever LO økt kjøpekraft, med prioritering av lavlønn og likelønn. I tillegg krever LO at arbeidsgiver skal forskuttere utbetaling av sykepenger, foreldrepenger og pleiepenger. NHO sier beint nei og ønsker dessuten at mest mulig av lønnsdannelsen skal skje i lokale forhandlinger. Da kan bedrifter se an situasjonen i sin bransje og vurdere hva det er rom for, er argumentet. Det er lite populært i LO, som vet at det er kvinner og lavtlønte som har mest å tape på å gå bort fra sentrale forhandlinger.

«Middelklassen krymper, mens andelen rike øker.»

Til grunn for lønnsoppgjøret ligger det store spørsmålet om hvordan verdier skal fordeles i samfunnet. Hvor mye skal eierne få og hvor mye skal gå til dem som gjør jobben? Ifølge Frifagbevegelse har arbeidernes del av kaka blitt stadig mindre de siste årene. Der lønnsandelen før lå på rundt 80 prosent, har den nå falt til rundt 74 prosent. Målet er å komme opp på det historisk høyere nivået igjen, forteller Fellesforbundets leder Christian Justnes. Både han og Harald Solberg i Norsk Industri leder frontfagsforhandlingene for første gang, etter at organisasjonenes forrige ledere har gått av etter politiske skandaler. Tidligere Norsk Industri-leder Stein Lier-Hansen sitter i retten tiltalt for korrupsjon, mens tidligere Fellesforbundet-sjef Jørn Eggum gikk av da det ble kjent at han hadde hatt et skjult forhold på jobb.

Nå legger forbundene hendelsene bak seg og møtes til forhandlingene som bestemmer hvordan verdiene nordmenn skaper, skal deles. Bakteppet er alvorlig nok: Ulikheten i Norge øker. En Fafo-rapport viste i fjor at middelklassen krymper, mens andelen rike øker. Andelen fattige øker likevel enda mer. Og med krig og økonomisk uro internasjonalt, er det også ventet at matprisene kan stige raskt. Det treffer dem med de laveste lønningene hardest. Et anstendig oppgjør er derfor nødt til å øke kjøpekrafta mest for dem med minst.

Leder

Rettfer­dige streike­krav

Fellesforbundet varslet i går at ytterligere 326 medlemmer blir tatt ut i streik fra lørdag. Med mindre konflikten finner en løsning før den tid, vil mer enn 4000 ansatte fra helga være i streik ved hoteller, restauranter og catering­bedrifter over hele landet. Fellesforbundet forteller at mange har meldt seg inn i fagforeningen etter at streiken startet. Sånn er det med streiker: De viser at fagforeningene tar kampen for bedre lønn og vilkår og derfor bidrar positivt til selve grunnlaget for et anstendig arbeidsliv – organisering. Mange som jobber med servering eller i hoteller og restauranter, tjener lite. I tillegg har de ikke den samme tryggheten ved sykdom som arbeidstakere i bransjer med høyere lønninger.

Mari Skurdal

Falskt flagg

Sylvi Listhaug er åpenbart inspirert av Donald Trump og Magas suksess i USA. Den nyeste importvaren er å slenge om seg med påstander om at Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet er løgnere. Ja, Ap driver ikke mindre enn en trollfabrikk på Youngstorget. Dette har til nå vært talemåter som ikke har vært akseptable i den politiske debatten i Norge, selv om den florerer i understrømmer på nettet, der Støre hyppig kalles «Løgner-Jonas». Retorikken skaper et klima der man ikke anerkjenner forskjeller og uenigheter annet enn som ondskap og bedrag. Den rasjonelle samtalen opphører – bare bitter uforsonlighet gjenstår. Politisk strid og uenighet er kjernen i folkestyret, men engasjementet hviler også på en samhørighet som går utover de politiske kontroversene.

Bjørgulv Braanen

Det finnes ingen plan

Ukraina-krigen er nå fullt ut Europas krig, etter at EU godkjente et felles lån på 90 milliarder euro som skal holde den ukrainske forsvarsinnsatsen gående en stund til. Dette er sårt tiltrengte penger for Kyiv, og utsetter faren for økonomisk og militær kollaps – problemet er bare at pengene blas opp uten noen som helst plan for hvordan krigen skal avsluttes. Donald Trumps meklingsforsøk har strandet for godt, og ingen europeiske ledere har vist initiativ til å ta over stafettpinnen. Ifølge Claudia Major ved den tyske tenketanken German Marshall Fund prøver de isteden bare å «holde ukrainerne i spill» fram til noe endrer seg i Moskva, enten ved at «noen dør eller blir kastet ut av vinduet eller økonomien kollapser». Det siste, altså at den russiske økonomien før eller siden vil kollapse, har lenge vært halmstrået til dem som argumenterer mot å finne kompromisser med russerne. Sist ute var Sveriges militære etterretningssjef, som nylig fortalte Financial Times at han mente Russland «lever på lånt tid». Det er riktig at den russiske økonomien sliter, noe også Vladimir Putin nylig har påpekt, men flere økonomiske eksperter advarer mot troa på en snarlig kollaps, og kaller dette ønsketenkning.

Ole Øyvind Sand Holth