Leder

Iranernes modige kamp

I en verdenspolitisk mørketid som denne, skinner lyspunktene ekstra klart. Det er umulig ikke å la seg imponere over motet til det iranske folket, som nå reiser seg mot landets prestestyre. Det startet som en protest blant studenter og butikkeiere mot økte priser, men har i løpet av to intense uker spredt seg til byer over hele landet. Demonstrantenes krav handler ikke lenger bare om billigere mat, men om at teokratiets dager må være talte. For oss som fritt kan gå ut i gatene og utbasunere våre politiske drømmer, er det vanskelig å fatte hva dette oppgjøret krever. Iranske myndigheter slår brutalt ned på protester. Internett ble stengt ned torsdag for å hindre at folk kan kommunisere med hverandre. Justismyndighetene gikk i helga ut med advarsler om at demonstranter kan bli dømt til dødsstraff. Mange av dem er allerede drept. Ifølge organisasjonen Iran Human Rights, som har base i Norge, er minst 192 mennesker drept i demonstrasjonene siden slutten av desember.

«Det siste demonstrantene trenger, er hjelp fra Donald Trump.»

USAs president Donald Trump sier han står klar til å hjelpe demonstrantene. Ifølge amerikanske medier har Trump og rådgiverne diskutert ulike angrepsscenarioer, inkludert anslag mot sivil infrastruktur. Presidenten har tidligere vært kritisk til å involvere seg i konflikter langt hjemmefra, men skepsisen er svekket. I juni bombet amerikanerne tre atomanlegg i Iran, og for en drøy uke siden gikk de inn i Venezuela. Disse «suksesshistoriene» kan i verste fall øke Trumps appetitt på nye intervensjoner.

Et amerikansk angrep vil bekrefte det iranske regimets påstander om at demonstrantene i virkeligheten er USAs agenter og kan kaste regionen ut i storkrig. Sanam Vakil i tenketanken Chatham House er blant dem som har advart sterkest mot å bruke det folkerettsstridige Venezuela-angrepet som oppskrift i Iran. En viktig lærdom av Maduro-angrepet, skriver hun, er at USAs mål verken er regimeendring eller demokratibygging. I stedet handler det om å svekke motstanderne akkurat nok til at de ikke har noe annet valg enn å føye seg etter USAs interesser. Det siste demonstrantene trenger, er hjelp fra Donald Trump.

Leder

En nødvendig helom­vending

Donald Trump møter nå massiv kritikk etter at han onsdag signerte en avtale med Iran som skal få slutt på krigen i Midtøsten. At dokumentet vekker oppsikt, er ikke rart: De 14 punktene er ikke bare en utvetydig innrømmelse av hvor feilslått hele USA og Israels krigføring har vært, men også en banebrytende framvisning av begrensningene i de to landenes militærmakt. Dette synes tungt å svelge for mange amerikanere. Det er derfor verdt å minne om at det var beslutningen om å gå til krig som var feilgrepet her. At Trump nå tilsynelatende har akseptert realitetene, er utelukkende positivt, og det kan forhåpentligvis også tvinge fram et helt nødvendig oppgjør med Israels påvirkning på USAs utenrikspolitikk. Realiteten er at Trump sto uten gode alternativer. Han hadde forsøkt massiv bombing fra lufta og visste at en bakkeinvasjon ikke kunne lykkes.

I revers

«Den skatten milliardærene ikke betaler, må betales av andre», skrev den franske økonomen Gabriel Zucman her i avisa i går. Lekkasjene fra Skattekommisjonen tyder på at Ap nå er villig til å akseptere et kutt i formuesskatten på rundt 20 milliarder. Kuttet skal finansieres med momsøkning på persontransport, overnatting, kinobilletter, idrettsarrangementer og inngangsbilletter til museer, gallerier og fornøyelsesparker. Dermed er vi tilbake til start. Solberg-­regjeringen kuttet skatten for de rikeste og innførte avgiftsøkninger som rammet skeivt for flere titalls milliarder, noe Ap/Sp-regjeringen rullet tilbake. Nå er det igjen duket for skattekutt for de rikeste, finansiert av usosiale avgiftsøkninger. Zucman viser at spørsmålet om skattlegging av de rikeste til syvende og sist er et spørsmål om folkestyre og demokrati.

Nor­weng­lish

Når Europa mer enn noensinne trenger å stå samlet mot et bråsint og uforutsigbart USA, kunne det være en god idé å styrke opplæringen i tysk, fransk og spansk. Dessverre er Norge i ferd med å gå motsatt vei. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap), som ellers har utvist mye klokskap og handlekraft på sitt felt, satte i 2024 spørsmålstegn ved fremmedspråkenes relevans i ungdomsskolen. Nå står den videregående skolen for tur: Utdanningsdirektoratet foreslo i forrige uke å fjerne fremmedspråk som fellesfag på 1. og 2. trinn og gjøre det om til et valgfag.