Leder

Iranernes modige kamp

Lars Vegstein

I en verdenspolitisk mørketid som denne, skinner lyspunktene ekstra klart. Det er umulig ikke å la seg imponere over motet til det iranske folket, som nå reiser seg mot landets prestestyre. Det startet som en protest blant studenter og butikkeiere mot økte priser, men har i løpet av to intense uker spredt seg til byer over hele landet. Demonstrantenes krav handler ikke lenger bare om billigere mat, men om at teokratiets dager må være talte. For oss som fritt kan gå ut i gatene og utbasunere våre politiske drømmer, er det vanskelig å fatte hva dette oppgjøret krever. Iranske myndigheter slår brutalt ned på protester. Internett ble stengt ned torsdag for å hindre at folk kan kommunisere med hverandre. Justismyndighetene gikk i helga ut med advarsler om at demonstranter kan bli dømt til dødsstraff. Mange av dem er allerede drept. Ifølge organisasjonen Iran Human Rights, som har base i Norge, er minst 192 mennesker drept i demonstrasjonene siden slutten av desember.

«Det siste demonstrantene trenger, er hjelp fra Donald Trump.»

USAs president Donald Trump sier han står klar til å hjelpe demonstrantene. Ifølge amerikanske medier har Trump og rådgiverne diskutert ulike angrepsscenarioer, inkludert anslag mot sivil infrastruktur. Presidenten har tidligere vært kritisk til å involvere seg i konflikter langt hjemmefra, men skepsisen er svekket. I juni bombet amerikanerne tre atomanlegg i Iran, og for en drøy uke siden gikk de inn i Venezuela. Disse «suksesshistoriene» kan i verste fall øke Trumps appetitt på nye intervensjoner.

Et amerikansk angrep vil bekrefte det iranske regimets påstander om at demonstrantene i virkeligheten er USAs agenter og kan kaste regionen ut i storkrig. Sanam Vakil i tenketanken Chatham House er blant dem som har advart sterkest mot å bruke det folkerettsstridige Venezuela-angrepet som oppskrift i Iran. En viktig lærdom av Maduro-angrepet, skriver hun, er at USAs mål verken er regimeendring eller demokratibygging. I stedet handler det om å svekke motstanderne akkurat nok til at de ikke har noe annet valg enn å føye seg etter USAs interesser. Det siste demonstrantene trenger, er hjelp fra Donald Trump.

Leder

Rettfer­dige streike­krav

Fellesforbundet varslet i går at ytterligere 326 medlemmer blir tatt ut i streik fra lørdag. Med mindre konflikten finner en løsning før den tid, vil mer enn 4000 ansatte fra helga være i streik ved hoteller, restauranter og catering­bedrifter over hele landet. Fellesforbundet forteller at mange har meldt seg inn i fagforeningen etter at streiken startet. Sånn er det med streiker: De viser at fagforeningene tar kampen for bedre lønn og vilkår og derfor bidrar positivt til selve grunnlaget for et anstendig arbeidsliv – organisering. Mange som jobber med servering eller i hoteller og restauranter, tjener lite. I tillegg har de ikke den samme tryggheten ved sykdom som arbeidstakere i bransjer med høyere lønninger.

Mari Skurdal

Falskt flagg

Sylvi Listhaug er åpenbart inspirert av Donald Trump og Magas suksess i USA. Den nyeste importvaren er å slenge om seg med påstander om at Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet er løgnere. Ja, Ap driver ikke mindre enn en trollfabrikk på Youngstorget. Dette har til nå vært talemåter som ikke har vært akseptable i den politiske debatten i Norge, selv om den florerer i understrømmer på nettet, der Støre hyppig kalles «Løgner-Jonas». Retorikken skaper et klima der man ikke anerkjenner forskjeller og uenigheter annet enn som ondskap og bedrag. Den rasjonelle samtalen opphører – bare bitter uforsonlighet gjenstår. Politisk strid og uenighet er kjernen i folkestyret, men engasjementet hviler også på en samhørighet som går utover de politiske kontroversene.

Bjørgulv Braanen

Det finnes ingen plan

Ukraina-krigen er nå fullt ut Europas krig, etter at EU godkjente et felles lån på 90 milliarder euro som skal holde den ukrainske forsvarsinnsatsen gående en stund til. Dette er sårt tiltrengte penger for Kyiv, og utsetter faren for økonomisk og militær kollaps – problemet er bare at pengene blas opp uten noen som helst plan for hvordan krigen skal avsluttes. Donald Trumps meklingsforsøk har strandet for godt, og ingen europeiske ledere har vist initiativ til å ta over stafettpinnen. Ifølge Claudia Major ved den tyske tenketanken German Marshall Fund prøver de isteden bare å «holde ukrainerne i spill» fram til noe endrer seg i Moskva, enten ved at «noen dør eller blir kastet ut av vinduet eller økonomien kollapser». Det siste, altså at den russiske økonomien før eller siden vil kollapse, har lenge vært halmstrået til dem som argumenterer mot å finne kompromisser med russerne. Sist ute var Sveriges militære etterretningssjef, som nylig fortalte Financial Times at han mente Russland «lever på lånt tid». Det er riktig at den russiske økonomien sliter, noe også Vladimir Putin nylig har påpekt, men flere økonomiske eksperter advarer mot troa på en snarlig kollaps, og kaller dette ønsketenkning.

Ole Øyvind Sand Holth