Essay

Etterliv

Anjet Daanje meskar seg med mytane rundt Emily Brontë og systrene hennar.

KUNSTNARSJELER: Branwell Brontë måla seg sjølv saman med dei tre systrene sine, Anne, Emily og Charlotte, før han fjerna seg sjølv frå måleriet igjen, truleg i 1834. FOTO: WIKIMEDIA COMMONSKUNSTNARSJELER: Branwell Brontë måla seg sjølv saman med dei tre systrene sine, Anne, Emily og Charlotte, før han fjerna seg sjølv frå måleriet igjen, truleg i 1834. FOTO: WIKIMEDIA COMMONS

Kaffikoppen eg nett har tatt ein slurk av idet eg byrjar på denne teksten, set eg frå meg på ei drikkebrikke med ei teikning av dei tre Brontë-systrene på – Charlotte, Emily, Anne. Eg slår meg sjeldan laus i museumsbutikkar, men held meg som regel høfleg til å kjøpe ein penn og eit postkort på veg ut. Då eg for nokre år sidan var oppe i heiene i Haworth, den vesle landsbyen i Yorkshire der Brontë-systrene vaks opp og levde mesteparten av sine korte liv, blei eg likevel riven med og kjøpte både ein bunke postkort og denne ikkje særleg sofistikerte brikka – ein av utruleg mange Brontë-ting som var til sals i museet på den gamle prestegarden der, og rundt omkring i heile landsbyen, som sjølv utanfor sesong, i iskald novembervind, aula av meir eller mindre litterært interesserte turistar.

Du har dessverre ikke tilgang til artikkelen

Logg inn i appen eller kontakt kundeservice.

Bokmagasinet

Essay

På en reise til László Kraszna­hor­kais fødeby Gyula ble magien brutt. Først nå forstår jeg hvorfor.

Kommentar

Selv jug og skryt på bar er mer verdt enn kunstig intel­li­gens.

Verdensarkivet

På leting etter bilder til Bokma­ga­sinet, ducker det opp skatter som er på siden av saken, men for gode til ikke å deles. Her presen­teres et utvalg.