DebattSv

SVs ufravikelige krav og veien videre

Anders Ekeland (Samfunnsøkonom, SV-medlem)
EN UFRAVIKELIG FIASKO: SVs «ufravikelige krav» mot slutten av årets valgkamp kom minst ett år for seint, skriver Anders Ekeland. Her ser vi Marian Abdi Hussein, Kirsti Bergstø og partisekretær Audun Herning under SVs sentralstyremøte tirsdag. Foto: Ole Berg-Rusten, NTBEN UFRAVIKELIG FIASKO: SVs «ufravikelige krav» mot slutten av årets valgkamp kom minst ett år for seint, skriver Anders Ekeland. Her ser vi Marian Abdi Hussein, Kirsti Bergstø og partisekretær Audun Herning under SVs sentralstyremøte tirsdag. Foto: Ole Berg-Rusten, NTB

I Klassekampen 4. september skriver SVs partisekretær at: «Vi har henvendt oss til Rødt og MDG for å samle styrke bak en posisjon som er større og viktigere enn våre partiers valgprogram. Dersom disse partiene stiller seg bak kravet, vil det bli enda vanskeligere for Arbeiderpartiet å snike seg unna ansvar i denne saken. Jeg merker meg at Palestinakomiteen også ønsker en slik samling bak det kravet SV har formulert.»

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Beredskap

Kuler, krut og mat

I heile mitt liv, frå eg var stor nok til å forstå, har eg høyrt at i 1940 var vi her i landet ikkje budd på at framande makter skulle koma å ta over styringa i Noreg. 9. april i 1940 skjedde det likevel. Den gongen var det underkant av tre millionar som budde her i landet, i dag er vi nesten dobbelt så mange. I 1940 hadde vi mellom 130.000 og 150.000 bruk som hadde kyr og eller geit, og som dreiv mjølkeproduksjon, i dag har vi cirka 6000 bruk som driv med mjølkeproduksjon. I 1940 var det nok minst 400.000 som kunne handmjølke fem kyr etter kvarandre, i dag er det ingen. I 1940 var det ein slaktar i kvar ei grend i heile landet, i dag må du vere så heldig å kjenne ein storviltjeger for å få avliva og partert eit dyr. Mogleg at vi i dag har meir kuler og krut, men er vi budd på at heile nasjonen skal ha mat?.

Håvard Kleiven
Innleieforbud

Analyser spekket med subjek­ti­vitet og synsing

Da Stortinget i 2023 strammet inn adgangen til innleie, var målet færre useriøse aktører og flere faste ansettelser. Gode ambisjoner, men hva ble resultatet? For å kunne svare på det, trenger vi et faktagrunnlag som er grundig, balansert og troverdig. Det er avgjørende at analyser av innleieforbudet gjennomføres på en objektiv måte – fri for ideologi og synsing. De to rapportene som fagbevegelsen har lagt frem kan ikke ses på som troverdige. De er spekket med subjektivitet og ideologi. Men dette bør ikke overraske noen. «Feltarbeidet» er gjort av fagbevegelsens tillitsvalgte selv! Lederen for Unionen Fagforening, Fellesforbundet avdeling 747, Jorge Alex Dahl, sa i et intervju med bygg.no i mai: «Vår rapport har aldri vært forsøkt framstilt som en objektiv eller upolitisk rapport om innleie.

Iselin Bauer Seeberg
Seksualitet

Er barns seksu­alitet vårt siste store tabu?

Alt for å normalisere pedofili.» «Pedo?» Slik lød det nylig i kommentarfeltet til kulturavisen Subjekt på Facebook og Instagram. Det refereres til avisens intervju med meg om debutromanen min «Jeg lover, jeg lyver» – som handler om en syv år gammel gutt som begynner å utforske kroppslig med en jevnaldrende gutt. Reaksjonene satte en støkk i meg, men de er likevel ikke helt uventede. Når barns seksualitet og identitet løftes i offentligheten, ser vi ofte det samme: En frykt for å viske ut skillene mellom barn og voksen og åpne døren for overgrep. Da Redd Barna for noen år tilbake beskrev seksualitet som en naturlig del av barns utvikling, ble de anklaget for seksualisering av barn. Da foreldre i fjor forsøkte å få tegneserieboken «Gender Queer» fjernet fra en skole i Arendal, var et av argumentene at boken tilrettela for grooming. Boken handler om tidlige erfaringer med seksualitet. Barns seksualitet blir altså fortsatt møtt med skadelige misforståelser. Utfordringen begrenser seg likevel ikke bare til denne mistenkeliggjøringen av voksne som ønsker å ta opp temaet.

Jakob Semb