Da Stortinget i 2023 strammet inn adgangen til innleie, var målet færre useriøse aktører og flere faste ansettelser. Gode ambisjoner, men hva ble resultatet?
Allerede abonnent? Logg inn
I Klassekampen 4. september skriver SVs partisekretær at: «Vi har henvendt oss til Rødt og MDG for å samle styrke bak en posisjon som er større og viktigere enn våre partiers valgprogram. Dersom disse partiene stiller seg bak kravet, vil det bli enda vanskeligere for Arbeiderpartiet å snike seg unna ansvar i denne saken. Jeg merker meg at Palestinakomiteen også ønsker en slik samling bak det kravet SV har formulert.» Problemet med denne invitasjonen til å stille seg bak et helt riktig og ufravikelig krav, er at SV kunne ha kommet med den for minst et år siden. Men SVs flertall har til nå – som i 2021 – ikke villet stille ufravikelige krav eller samarbeide med Rødt og MDG om krav til Ap. Derfor er det er lovlig seint og med altfor lite ydmykhet at SV nå ber og/eller krever at Rødt og MDG skal stille seg bak et ufravikelig krav.
Anders EkelandI heile mitt liv, frå eg var stor nok til å forstå, har eg høyrt at i 1940 var vi her i landet ikkje budd på at framande makter skulle koma å ta over styringa i Noreg. 9. april i 1940 skjedde det likevel. Den gongen var det underkant av tre millionar som budde her i landet, i dag er vi nesten dobbelt så mange. I 1940 hadde vi mellom 130.000 og 150.000 bruk som hadde kyr og eller geit, og som dreiv mjølkeproduksjon, i dag har vi cirka 6000 bruk som driv med mjølkeproduksjon. I 1940 var det nok minst 400.000 som kunne handmjølke fem kyr etter kvarandre, i dag er det ingen. I 1940 var det ein slaktar i kvar ei grend i heile landet, i dag må du vere så heldig å kjenne ein storviltjeger for å få avliva og partert eit dyr. Mogleg at vi i dag har meir kuler og krut, men er vi budd på at heile nasjonen skal ha mat?.
Håvard KleivenAlt for å normalisere pedofili.» «Pedo?» Slik lød det nylig i kommentarfeltet til kulturavisen Subjekt på Facebook og Instagram. Det refereres til avisens intervju med meg om debutromanen min «Jeg lover, jeg lyver» – som handler om en syv år gammel gutt som begynner å utforske kroppslig med en jevnaldrende gutt. Reaksjonene satte en støkk i meg, men de er likevel ikke helt uventede. Når barns seksualitet og identitet løftes i offentligheten, ser vi ofte det samme: En frykt for å viske ut skillene mellom barn og voksen og åpne døren for overgrep. Da Redd Barna for noen år tilbake beskrev seksualitet som en naturlig del av barns utvikling, ble de anklaget for seksualisering av barn. Da foreldre i fjor forsøkte å få tegneserieboken «Gender Queer» fjernet fra en skole i Arendal, var et av argumentene at boken tilrettela for grooming. Boken handler om tidlige erfaringer med seksualitet. Barns seksualitet blir altså fortsatt møtt med skadelige misforståelser. Utfordringen begrenser seg likevel ikke bare til denne mistenkeliggjøringen av voksne som ønsker å ta opp temaet.
Jakob Semb