I heile mitt liv, frå eg var stor nok til å forstå, har eg høyrt at i 1940 var vi her i landet ikkje budd på at framande makter skulle koma å ta over styringa i Noreg. 9. april i 1940 skjedde det likevel. Den gongen var det underkant av tre millionar som budde her i landet, i dag er vi nesten dobbelt så mange.
Allerede abonnent? Logg inn
I Klassekampen 4. september skriver SVs partisekretær at: «Vi har henvendt oss til Rødt og MDG for å samle styrke bak en posisjon som er større og viktigere enn våre partiers valgprogram. Dersom disse partiene stiller seg bak kravet, vil det bli enda vanskeligere for Arbeiderpartiet å snike seg unna ansvar i denne saken. Jeg merker meg at Palestinakomiteen også ønsker en slik samling bak det kravet SV har formulert.» Problemet med denne invitasjonen til å stille seg bak et helt riktig og ufravikelig krav, er at SV kunne ha kommet med den for minst et år siden. Men SVs flertall har til nå – som i 2021 – ikke villet stille ufravikelige krav eller samarbeide med Rødt og MDG om krav til Ap. Derfor er det er lovlig seint og med altfor lite ydmykhet at SV nå ber og/eller krever at Rødt og MDG skal stille seg bak et ufravikelig krav.
Anders EkelandDa Stortinget i 2023 strammet inn adgangen til innleie, var målet færre useriøse aktører og flere faste ansettelser. Gode ambisjoner, men hva ble resultatet? For å kunne svare på det, trenger vi et faktagrunnlag som er grundig, balansert og troverdig. Det er avgjørende at analyser av innleieforbudet gjennomføres på en objektiv måte – fri for ideologi og synsing. De to rapportene som fagbevegelsen har lagt frem kan ikke ses på som troverdige. De er spekket med subjektivitet og ideologi. Men dette bør ikke overraske noen. «Feltarbeidet» er gjort av fagbevegelsens tillitsvalgte selv! Lederen for Unionen Fagforening, Fellesforbundet avdeling 747, Jorge Alex Dahl, sa i et intervju med bygg.no i mai: «Vår rapport har aldri vært forsøkt framstilt som en objektiv eller upolitisk rapport om innleie.
Iselin Bauer SeebergAlt for å normalisere pedofili.» «Pedo?» Slik lød det nylig i kommentarfeltet til kulturavisen Subjekt på Facebook og Instagram. Det refereres til avisens intervju med meg om debutromanen min «Jeg lover, jeg lyver» – som handler om en syv år gammel gutt som begynner å utforske kroppslig med en jevnaldrende gutt. Reaksjonene satte en støkk i meg, men de er likevel ikke helt uventede. Når barns seksualitet og identitet løftes i offentligheten, ser vi ofte det samme: En frykt for å viske ut skillene mellom barn og voksen og åpne døren for overgrep. Da Redd Barna for noen år tilbake beskrev seksualitet som en naturlig del av barns utvikling, ble de anklaget for seksualisering av barn. Da foreldre i fjor forsøkte å få tegneserieboken «Gender Queer» fjernet fra en skole i Arendal, var et av argumentene at boken tilrettela for grooming. Boken handler om tidlige erfaringer med seksualitet. Barns seksualitet blir altså fortsatt møtt med skadelige misforståelser. Utfordringen begrenser seg likevel ikke bare til denne mistenkeliggjøringen av voksne som ønsker å ta opp temaet.
Jakob Semb