Leder

Handling nytter

I Dagens Næringsliv lørdag nærmest latterliggjør kommentator Bård Bjerkholt både artistboikott av Øyafestivalen på grunn av eiernes økonomiske aktiviteter på okkuperte Vestbredden, og KLPs utestenging av to våpenselskap FN mener ikke har vært aktsomme nok i sine våpenleveranser til Israel. For folk på Gaza spiller dette ingen rolle, hevder Bjerkholt, mens KLPs kunder kan få svakere avkastning.

«Når mange gjør noe, øker det presset på dem som kan gjøre enda mer.»

Det er lett å føle avmakt overfor det som stadig flere kaller et pågående folkemord på Gaza. Israels bombing, bruk av sult som våpen og brutale drap på folk i matkø ryster en hel verden, men har fremdeles ikke fått Israels mektige allierte til å sette foten ned. Etter et betydelig folkelig press har Norge innført sanksjoner sammen med Storbritannia, New Zealand og Canada. Men sanksjonene, som er ikke er særlig strenge, ser ut til å virke lite avskrekkende på Israel, særlig ettersom USA fortsatt forsyner dem med våpen og økonomisk støtte.

Det trengs hardere sanksjoner mot Israel, slik at det rammer landets økonomi. For Norges del handler det blant annet om å si opp frihandelsavtalen med Israel og å trekke Oljefondets investeringer fra selskaper som bidrar til okkupasjonen. Men det betyr ikke at ingenting annet nytter. Å gjøre noe, om bare så lite som å velge bort israelske varer i butikken, kan ha en effekt, selv om det ikke umiddelbart får Israel til å inngå en fredsavtale. Når mange gjør noe, øker det presset på dem som kan gjøre enda mer, som politikere og store selskaper. Aktiv handling, som boikott, kan også bidra til å styrke politiske bevegelser og øke bevisstheten om de økonomiske interessene bak folkerettsbruddene. Sammen kan en kombinasjon av sanksjoner og boikott øke det internasjonale presset på Israel, slik det gjorde på apartheid-regimet i Sør-Afrika på 1980-tallet. Selvsagt er det ikke alle handlinger som fører til noe, noen ganger er kreftene som jobber imot, for sterke. Men mulighetene for endringer er i alle fall langt mindre dersom vi lar maktesløsheten overmanne oss og velger å se bort.

Leder

Hukommelse og glemsel

«Den som kontrollerer fortiden, kontrollerer fremtiden», skrev den britiske forfatteren George Orwell i romanen «1984». Orwells dystopiske framtidsvisjon er ikke akkurat skrevet som noen manual for verdensledere, men likevel ser vi stadig at nye tolkninger av fortidas narrativer brukes for å oppnå politiske mål i samtida. I morgen arrangerer for eksempel Folkerepublikken Kinas øverste leder Xi Jinping en militærparade i Beijing til minne om 80-årsdagen for seieren over Japan i andre verdenskrig. Ettersom jubileet sammenfaller med møtet i Shanghaigruppen, vil Xi stå på tribunen sammen med blant andre Russlands president Vladimir Putin mens kinesiske soldater og våpen blir vist fram. Landene nedtoner nå USAs rolle i avslutningen av andre verdenskrig og framhever egne bidrag. Ifølge Financial Times skrev Xi i forkant av et besøk i Moskva i mai i år at «Kina og Sovjetunionen var de viktigste krigsskueplassene i henholdsvis Asia og Europa». For Kinas del kan det handle om å sammenføye fortellingene til Fastlands-Kina og Taiwan.

Øyne på Gaza

Klassekampens forside er i dag dekket i svart. Israels krigføring i Gaza har nådd nok et nytt bunnpunkt. I løpet av de siste 23 månedene har Israels hær drept minst 220 journalister – mange av dem i målrettede angrep. For tre uker siden ble seks journalister drept i et pressetelt utenfor Shifa-sykehuset i Gaza. En uke seinere ble fem journalister drept i et angrep på Nasser-sykehuset i Khan Younis. I går publiserte The New York Times detaljerte videoklipp fra Nasser-angrepet som imøtegår Israels uttalelser om at målet skal ha vært et Hamas-overvåkingskamera.

Grønland

Denne uka ble det kjent at USA arbeider aktivt for å skape en separatistbevegelse på Grønland. Ifølge dansk etterretning skal minst tre amerikanere med tilknytning til Trump-administrasjonen ha reist til Grønland for å lage lister over folk som støtter de amerikanske planene om å overta verdens største øy. Utenriksminister Lars Løkke Rasmussen har svart resolutt ved å innkalle USAs charge d’affairs til «forebyggende samtale» om «forsøk på innblanding i kongerikets indre anliggender». «Utenlandske aktører» forsøker å påvirke Grønlands framtid, og alle slike forsøk er «uakseptable». Danmarks situasjon er dramatisk når et land som har vært blant USAs mest lojale støttespillere, trues med krav om landavståelse. Alle tidligere antakelser er stilt på hodet. Danmark har i stor grad basert sitt forsvar på at USA kommer landet til unnsetning, og har unnlatt å bygge opp egen militær kapasitet.