Leder

Overklasse over skyene

Å fly fra Oslo til Kristiansand med SAS tar omtrent 50 minutter. De med dårlig tid kan imidlertid spare inn ti minutter ved å leie en «midsize jet» gjennom reiseselskapet Access Oslo. Stadig flere distanser tilbakelegges med privatfly på verdensbasis. Fra 2019 til 2023 økte utslippene av CO₂ fra privatfly med 46 prosent, ifølge tidsskriftet Nature. Det er ikke overraskende at de fleste privatflyene finnes i USA, men også i Norge foretrekker flere av landets rikeste å fly privat.

«Også landets rikeste har ti minutter til overs.»

Det vil MDG ha en slutt på. Flere land har gått inn for å skattlegge privatfly og luksusflyginger hardere. I Klassekampen har MDGs Hildegunn Seip tatt til orde for at Norge bør følge etter. På sikt ønsker partiet et tilnærma totalforbud mot private fossilfly, med mindre reisa er helt nødvendig. Rødt lanserte et lignende forslag i 2022, som ble nedstemt. Det er likevel positivt at flere ser behovet for å få bukt med private flyvninger.

Ikke alle lar segbegeistre. I Finansavisen skriver Trygve Hegnar at det trolig er statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) som er de største brukerne av privatfly. Arne Johan Johnsen, lufthavnsjef på Kjevik flyplass i Kristiansand, tegner et annet bilde i Fædrelandsvennen. På en helt vanlig dag i fellesferien sto fire privatfly på bakken på Kjevik. Ifølge Johnsen var det litt tilfeldig, men han viser samtidig til at det har vært en økning i reiser med privatfly til og fra flyplassen det siste året. De reiser både for forretninger og fornøyelse, noen skal rett og slett på hytta, mens andre er på besøk, forteller han. Det er altså ikke eventuelle jobbreiser til regjeringsmedlemmer som drar lasset aleine. Klassekampen har tidligere skrevet at tre av de norske privatflyene som oftest er i bruk, eies, gjennom selskapene deres, av Petter Stordalen, Reitan-familien og Kjell Inge Røkke. Over halvparten av turene var på under én time. Stordalens privatfly var på vingene 706 ganger mellom januar 2022 og oktober 2024. Hegnar stiller spørsmål ved hvordan hotellkongen skal «få besøkt fem til ti hoteller hver uke uten eget fly». Svaret er enkelt: rutefly. Også landets rikeste har ti minutter til overs.

Leder

Idékamp

Da USA kom ut av den kalde krigen som eneste hegemon i en unipolar verden, var det ikke bare en geopolitisk seier. Det var også seier i den globale kampen om ideer. Den relative suksessen til vestlige styringssystemer og kapitalisme var overbevisende, og ble idealer folk flest strevde etter. Men det varte ikke lenge. Vestlig kapitalisme fikk en legitimitetskrise under finanskrisa i 2008. Med Kinas framvekst, fikk USA en likestilt konkurrent i militærmakt, økonomi og teknologi.

Å temme en tekgigant

«Slik skal teknologigigantene temmes.» Det er den løfterike tittelen til et arrangement blant annet Datatilsynet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet står bak under Arendalsuka i år. Med EUs lenge ventede regelverk, Digital Services Act, som snart blir norsk lov, skal kravene til teknologiselskapene skjerpes. De må gjøre mer for å beskytte brukernes rettigheter. Det er vel og bra, men bare den siste uka har vi sett hvordan teknologiselskapene stadig finner nye grenser å trå over i våre digitale liv. Det skapte rabalder da det ble kjent at Meta la planer om å bruke data fra europeiske brukere i treningen av selskapets egen kunstige intelligens i fjor. I vår var beskjeden at det var data fra offentlige innlegg og brukernes interaksjoner med Metas KI-modell, som skulle brukes. Nå er det folks private meldinger som danner grunnlaget for treningen.

Europavyer

Mandag kunne reisende fra Oslo S for første gang på 20 år ta toget til Malmö uten togbytte. Direkteruta på seks timer løper i en prøveperiode fram til 8. august. Men allerede til neste år planlegger Vy for flere avganger til Malmö i helgene og en videreføring av sommertoget, skriver Dagsavisen. For alle som har etterspurt bedre togforbindelser fra Norge til kontinentet, er ruta et viktig første steg. Og snart kan togene Europa bli både raskere og flere. Lav lønnsomhet, for lite kapasitet, gamle togspor på Østfoldbanen og ulikt strømsystem mellom Danmark og det togene kjører på i Norge og Sverige, har vært sentrale argumenter mot å opprettholde et direkte togtilbud mellom Oslo og storbyer som København og Hamburg.