Leder

Moralsk forpliktelse

Et stort flertall på LO-kongressen stemte for en internasjonal boikott av Israel hvis ikke okkupasjonen av palestinske områder opphører innen september. LO mener også at Oljefondet bør trekke investeringene sine i selskaper som bidrar til opprettholdelse av okkupasjonen. Vedtaket ble gjort på tross av advarsler fra utenriksminister Espen Barth Eide, som viste til at Norge ikke har tradisjon for å boikotte aleine. Regjeringen har også vært opptatt av at Oljefondet ikke skal brukes politisk.

«Norge er et lite land, men med betydelige finansielle muskler»

Samtidig innleder Israel en ny og intensiv offensiv på Gazastripa. Statsminister Benjamin Netanyahu har varslet at soldatene går inn for å bli, og at Gazas 2,1 millioner innbyggere vil bli flyttet. Ifølge Israels finansminister Bezalel Smotrichs er målet «total ødeleggelse» av Gaza innen de neste seks månenedene, mens befolkningen skal stues sammen på en liten stripe land. Der vil de ifølge Smotrich være «fullstendig fortvilet og forstå at det ikke er noe håp», og se seg om etter å begynne et nytt liv andre steder.

«Verden står overfor et folkemord», skriver professor i statsvitenskap Bernt Hagtvet i Klassekampen lørdag. Han har forsket på ekstremisme og folkemord i en årrekke, og sammenligner Israels framferd med nazistenes plan om å deportere jøder til Madagaskar. Tidligere toppdiplomat Kai Eide mener «verdens passivitet representerer et moralsk sammenbrudd», og tok før helga til orde for at Norge bør drøfte sanksjoner med europeiske land som tenker som oss. Josep Borrell, EUs utenrikssjef fram til 2024, anklager Israel for etnisk rensing i Gaza og er svært kritisk til at europeiske land lar det skje. Norge er et lite land, men med betydelige finansielle muskler i form av Oljefondet. Etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina instruerte regjeringen raskt Norges Bank om å trekke Oljefondet ut av Russland. Nå har vi en moralsk forpliktelse til å gjøre det vi kan for å stanse det stadig flere kaller et folkemord. Som Gro Harlem Brundtland sa i 1987 om norsk økonomisk boikott av apartheid-regimet i Sør-Afrika: «Vi mener det er behov for å lede an, selv om andre land så langt ikke følger etter.»

Leder

Bre­smel­ting

Uttrykket «Hvor er snøen fra i fjor?» stammer fra et dikt av den franske middelalderdikteren François Villon fra midten av 1400-tallet. En utbredt tolkning er at det setter ord på en erfaring av noe som har gått tapt og hører fortida til, men samtidig kan dukke opp i minnet og hjemsøke en. Derfor er det også relevant bilde på klimakrisa verden står overfor. Ifølge EUs klimaovervåkingstjeneste C3S og andre forskergrupper var 2024 det varmeste året som noensinne er registrert på verdensbasis. Hvordan hetebølgene som har preget sommeren både i utlandet og her hjemme vil slå ut på årets statistikk, gjenstår å se. En helt reell konsekvens av temperaturøkningen, som også ble påpekt i rapporten European State of the Climate 2024, fortsetter imidlertid inn i 2025: Isbreene i Norge og Skandinavia smelter i rekordfart. Tidligere denne uka meldte NRK at den populære sherpastien fra Juvasshytta til Kjelbreen i Jotunheimen har måttet stenge på grunn av ustabilt underlag og økt rasfare.

Mili­ta­risme

Da Dwight Eisenhower gikk av som USAs president i 1961, brukte han avskjedstalen sin på å snakke om militarismens trussel mot demokratiet. Advarselen falt for døve ører. USA har blitt en militarisert stat der det er lettere å få støtte fra parlamentarikere til å øke militærbudsjettet med milliarder av dollar enn å bruke en brøkdel av det samme beløpet på helsehjelp. I USA, som andre steder hvor militarismen slår rot, starter det med abstrakte trusselbilder, som militarismen gjennom å initiere et våpenkappløp gjør til en konkret og tungt bevæpnet trussel. Staten føler at sikkerheten er under press, og en av reaksjonene er å oppfatte demokratiet som en svakhet. Begrensninger på ytringsfriheten, styring av hvem som får stille til valg og streng regulering av sivilsamfunnet virker som naturlige reaksjoner i land som befinner seg i konflikt. Kina er et annet godt eksempel. Den nasjonale sikkerhetsloven i Hongkong ble forklart som nødvendig, fordi det ble ment at byens demokrati­bevegelse var infiltrert av aktører fra fiendestater.

Ordre fra USA

Dropp rettsprosessen mot Jair Bolsonaro, eller merk konsekvensene: Det var nærmest slik man kunne tolke USAs president Donald Trump brev med en tolltrussel på 50 prosent til Brasils president Lula Da Silva onsdag forrige uke. Han listet riktignok opp flere grunner til at han ville innføre en så høy toll på varer fra Brasil. Men brevet til Lula, som han publiserte selv på Truth Social, var innledet med den pågående retts­saken mot Bolsonaro. Trump mener det foregår en «heksejakt» mot høyre­populisten. Mannen Trump forsvarer så heftig, står tiltalt for å ha ledet an i et kuppforsøk for å beholde makta etter valg­nederlaget mot venstreorienterte Lula. 8. januar 2023, en uke etter at Lula tiltrådte som president, stormet tusenvis av Bolsonaro-støttespillere presidentpalasset, nasjonalforsamlingen og høyesterett – ikke så ulikt hvordan Trump-tilhengerne stormet den amerikanske ­kongressen i januar 2021.