For en stund siden ble jeg invitert til høytlesning på et bibliotek. Temaet var skrekk, og meg tilfalt oppgaven med å lese Stephen Kings «Ondskapens hotell» («The Shining»). Jeg valgte avsnittet der sønnen Danny er ulydig og går inn på rom 217. Det er en guffen scene. Jeg øvde et par ganger før det var på tide å gripe mikrofonen. Det var åndeløst stille i publikum da jeg leste om Dannys nølende skritt gjennom hotellrommet mot døren til badet. Da han så drar fra dusjforhenget og ser hva som ligger i badekaret, kjente jeg – til tross for at jeg før opptredenen altså hadde lest avsnittet flere ganger – hårene reise seg på armene.