Komedier med kjente fjes, store navn og et «høykonseptplott» (tre godt voksne kvinner raner Statens Pensjonsfond/ Oljefondet) gjør meg skeptisk. Hva enten de er britiske, franske eller norske, frykter jeg alltid for hvor godt filmskaperne evner å balansere realisme med eskapisme – eller holder underholdningen fri for utroligheter, om du vil. Som fryktet skiller heller ikke «Pensjonskuppet» klinten fra hveten.