Carl Henrik Berge

Utsettelsen

Kolon Forlag 2026, 200 sider

Den siste tida har jeg lest Carl Henrik Berge med både store forventninger og forutinntatt skepsis – og har måttet justere begge deler. Først bet jeg meg merke i at hans roman nummer to, «Utsettelsen», utgitt denne uka, hadde et lovende, science fiction-aktig utgangspunkt, og mens jeg gledet meg til å få manuset i hende, kastet jeg meg glupsk over hans debutroman «Saltstøttens sønn» (2022), som jeg ikke hadde lest fra før, men der anmelderne nærmest hadde snublet over sine egne, rosende adjektiver da den utkom. Jeg ble veldig skuffet. I det bildesterke språket og rekken av stiliserte tablåer – ørkenlandskaper, brennende oljesjøer og byer av marmor – så de andre kritikerne en postapokalyptisk fabel med mytisk klang som kunne måle seg med sånn omtrent hele litteraturhistorien fra Mosebøkene til Jon Fosse. Dem om det. Jeg så anstrengt liksom-mystisisme og litterær kitsch, og det hele minnet litt om fantasysjangeren, litt om brettstrukturen i et dataspill.