Katja Hoyer

Weimar. Life on the Edge of ­Catastrophe

Allen Lane 2026, 464 sider

Ordet «Weimar» vekker en rekke helt spesifikke assosiasjoner i sinnene til historisk, politisk og kulturelt interesserte mennesker. Det følges som regel av «-republikken» og beskriver de femten årene fra november 1918, da første verdenskrig endelig var over, og til januar 1933, da NSDAP gjorde et brakvalg og en karismatisk foregangsfyr ved navn Adolf Hitler ble tildelt embetet som rikskansler – en periode prega av så mye tumult, så store kunstneriske ambisjoner og så mange helt grunnleggende navn for vår egen epoke at den ikke kan annet enn å anta mytiske dimensjoner. Og samtidig er den, for å si det med den tysk-engelske historikeren Katja Hoyer, «det nakneste, mest fryktinngytende eksemplet på et sammenrast demokrati i Vestens historie» – symptomatisk nok kan hun informere om at Hitler selv var blant de første til å bruke betegnelsen «Weimar-republikken», og det var, for å si det mildt, ingen hedersbetegnelse.