Elsa Beskows barnebokklassiker «Pers nye klær», opprinnelig utgitt i 1912, er et åpenbart forlegg for Lene Asks bildebok «Jakka til Knut» – ja, boka ligger på gulvet allerede på første oppslag.
Du har dessverre ikke tilgang til artikkelen
Logg inn i appen eller kontakt kundeservice.
Essay
Fredløse tider
Kaja Schjerven Mollerins undersøkelse av et litterært vennskap i krigstid kaster lys inn i vår egen tid.
Klaus Rothstein
Verden i vennskapet: Nini Roll Anker (1873–1942) og Sigrid Undset (1882–1949) var nære venninner – men spørsmål om krig og pasifisme forble et spenningsforhold i vennskapet. Foto: NTB og Nasjonalbiblioteket
Kaja Schjerven Mollerin
Ved mørkets frembrudd. Sigrid Undset, Nini Roll Anker og krigens realitet
Kolon Forlag 2026, 205 sider
Nylig har jeg sittet på Det Kongelige Biblioteks lesesal i København og fordypet meg i en rekke brev fra Sigrid Undset. Det jeg ble mest slått av, var følelsesregisteret hennes. I ett brev irettesetter hun som ganske ung Gyldendals direktør som hadde avvist det første manuset hennes (modig). I et annet roser hun dikteren Sophus Claussen opp i skyene, uoppfordret (innlatende). I et tredje brev skriver hun støttende til kollegaen Marie Bregendahl (empatisk). I et fjerde brev ydmyker hun på det groveste en stakkars, håpefull amatørforfatter som har sendt henne noen noveller (kolerisk, kynisk).
Du har dessverre ikke tilgang til artikkelen
Logg inn i appen eller kontakt kundeservice.
Sakprosa
Kampen om Tysklands sjel
Katja Hoyers bybiografi om Weimar er både sterk lesing i seg selv og en speiling av vår egen tid.
Even Teistung
Tysk sjel? Demokratiforsøket i Weimar-epoken endte i katastrofe. Illustrasjonen, «Republikanske automater» (1920), er av George Grosz. Illustrasjon: Wikimedia commons
Katja Hoyer
Weimar. Life on the Edge of Catastrophe
Allen Lane 2026, 464 sider
Ordet «Weimar» vekker en rekke helt spesifikke assosiasjoner i sinnene til historisk, politisk og kulturelt interesserte mennesker. Det følges som regel av «-republikken» og beskriver de femten årene fra november 1918, da første verdenskrig endelig var over, og til januar 1933, da NSDAP gjorde et brakvalg og en karismatisk foregangsfyr ved navn Adolf Hitler ble tildelt embetet som rikskansler – en periode prega av så mye tumult, så store kunstneriske ambisjoner og så mange helt grunnleggende navn for vår egen epoke at den ikke kan annet enn å anta mytiske dimensjoner. Og samtidig er den, for å si det med den tysk-engelske historikeren Katja Hoyer, «det nakneste, mest fryktinngytende eksemplet på et sammenrast demokrati i Vestens historie» – symptomatisk nok kan hun informere om at Hitler selv var blant de første til å bruke betegnelsen «Weimar-republikken», og det var, for å si det mildt, ingen hedersbetegnelse.
