Fra Skar i Maridalen til Øyungen i Nordmarka får jeg en rolig tur i finværet. Nederst står ei lønn og flammer mot sin undergang, for å bruke en klisjè. Bjørk og osp følger opp med variasjoner i oransje og gult. Skarselva har mange minner om tidligere tømmerfløting. En svær dam, Øyungsdammen, murer for å lede tømmeret rundt svinger, og tømmergolv, «flaker», over steinete strøk. Anlagt i sin tid av Akerselvens brukseierforening, seinere overtatt av Oslo kommune, som jeg håper vil holde disse kulturminnene ved like, slik de nå steller skogene. Det har vært et krevende arbeid med drøye steinblokker fint passa sammen. Alt dette med «handamakt», riktignok sikkert ved hjelp av en stubbebryter, steinbukk, for å få blokkene på plass. Kosta penger måtte det også har gjort, sjøl om betalinga knapt var mer enn å unngå sultedøden. Det er flere fosser, og selve fløtinga, «fløyta», som folk kalte det, måtte ha vært krevende i den kronglete elva og krevd mange folk.