Før i tiden lå barna i mørket og i hytter og hus og lyttet til fortellinger fra mor og far. Disse fortellingene skapte indre bilder hos barna. Ingen trær, troll eller tusser var like, og fortellingen var aldri den samme fra kveld til kveld. Gjennom ordene vevde de voksne barna inn sin verden. Barna lærte om stort og smått, om rett og galt, og om godt og vondt, alt gjennom historier foreldrene selv hadde hørt.