Etter å ha reist kloden rundt i bøkene sine har Morten A. Strøksnes vendt hjem til verdenspolitikken i Sør-Varanger.
Kåre Bulie
Til opphavet: Morten Strøksnes skriver om Sør-Varanger i sin kommende bok. Kartet bak ham er et manipulert kart over Nord-Norge, laget av kunstneren Egil Martin Kurdøl. Foto: Fartein Rudjord
Etter at Morten A. Strøksnes forlot Kirkenes som 16-åring, gikk det tiår før han forsto hvilket oppsiktsvekkende sted han var vokst opp på. Lenge så han seg aldri tilbake.
Du har dessverre ikke tilgang til artikkelen
Logg inn i appen eller kontakt kundeservice.
Nordisk råd
Kan vi vårt eige morsmål?
Korleis språket ser ut, og kva det er i stand til å gjere, er to ulike ting.
Ylva Perera
Under debatt: Kritikarane er ueinige i om Hanna Ylöstalo og Tone Schunnesson skriv godt svensk – eller snarare tvert imot. FOTO: LINUS LINDHOLM og EBBA LANGE
Eg kan ikkje lenger svensk. Og det er det einaste språket eg kan. Dette har vore ei gjentakande kjensle dei siste vekene, under debattane om språk i svensk skjønnlitteratur som har funne stad både i Svensk-Finland og Sverige.
Du har dessverre ikke tilgang til artikkelen
Logg inn i appen eller kontakt kundeservice.
Roman
Bløtkokt
Jan Kjærstads distingverte detektiv lusker langs kjærlighetens lønnlige stier.
Lys og skygge: En filmatisering av Jan Kjærstads roman kunne blitt en fryd for øyet. Foto: Siv Johanne Seglem
Jan Kjærstad
En verdig sak for Thomas Hegel
Aschehoug 2026, 317 sider
Vaskeseddelen til Jan Kjærstads nye roman er genuint interessevekkende. Den beskrives som «tidvis en slags spionroman, tidvis en kjærlighetsroman, tidvis en kjærlighetserklæring til Oslo». Forlaget har riktignok blandet sammen spion og detektiv, men pytt sann, spenningen ligger jo i om Kjærstad greier å få en slik litterær kransekake til å stå. Jeg kan røpe at det gjør han ikke, men la oss nøste litt i sakene. «En verdig sak for Thomas Hegel» er en detektivromanpastisj: Kjærstad leker med detektivsjangeren og bruker den til sine egne formål, som her er å reflektere rundt, tja – kjærligheten, for så vidt, men ikke først og fremst. I bunn og grunn er boka en lovsang til de små gledene i livet: et godt måltid, en rørende sang, månen som henger over Ekebergåsen.
