WHAM! George Michael og Andrew Ridgeley i Beijing i 1985, på vei mot pophimmelen.
Jeg har fulgt manager, låtskriver, forfatter og filmskaper Simon Napier-Bell tett siden debutboka «You Don’t Have To Say You Love Me» fra 1983.
Du har dessverre ikke tilgang til artikkelen
Logg inn i appen eller kontakt kundeservice.
RetroLivealbum
Den norske amerikalinjen
Countrylegenden Lee Clayton løftes fram fra glemselen via et intenst liveopptak fra Oslo i 1988.
Marius Asp
LEE CLAYTON I OSLO: På Cruise Cafe på Aker Brygge på slutten av 1980-tallet. Foto: Tom Løvschall
Lee Clayton
Lost Piece of Mind:Live in Oslo 1988
Rockefeller Music Hall, Cruise Cafe
Just Records
Heroes and losers all seem to end up in bars, sang den amerikanske outlaw-sangeren og låtskriveren Lee Clayton på sitt selvtitulerte debutalbum i 1973. Eller var det behind bars? Det spiller egentlig liten rolle – tekstlinjen var uansett temmelig profetisk, på sett og vis.
I «Syttitallet», den andre boka i Ketil Bjørnstads romansyklus «Verden som var min», risses det opp på noen sider et tilløp til et musikksyn. Vi snakker om 9. november 1971, da Bjørnstad var på konsert med Miles Davis, der en av musikerne i bandet, pianisten Keith Jarrett, viste at det gikk an å improvisere over arven fra den klassiske tradisjonen. Det vil blant annet si å ta akkordbruken til Brahms, Beethoven og Schubert uten at det blir klassisk musikk av den grunn. For Bjørnstad stod denne tilnærmingsmåten, som kom som et sjokk på ham, i motsetning til akademiske skalaer man «kunne pugge på Berkeley».
