Noen ting trenger man ikke å forklare. Som havet. Det er bare å dyppe tærne og kjenne suget, bølgene som ruller innover og så trekker seg bakover, mot frihet og farer. Mange av de beste barnebøkene har også et slikt sug i seg, eventyrets sug. Mot Nangijala, mot dragens hule. Eller altså mot det åpne havet, for å finne sine brødre som på mystisk vis er blitt borte.
