Jeg forstod ikke helt hva det var – all den flammende overbevisningen jeg var vitne til i ungdommen. Mor tok meg med på bønnemøter, med omreisende emissærer og gråt i benkeradene, båret av angsten for synd og fortapelse. Dette hørte med til lekmannsbevegelsen i Norge, som holdt avstand til det kirkelige og dannet sine egne miljøer.