Gjendikta av Åsmund Bjørnstad

Det misfarne landet; Fire kvartettar

Efrem 2026, 120 sider

The Waste Land» (1922) er kanskje det forrige århundrets mest kjente enkeltdikt. Kanonisert, med udødelige one linere av typen «April is the cruellest month». Verket er samtidig omdiskutert: Formen er fragmentarisk og selv om diktet er rikt, krever det innsats om man skal forstå dybdene i det. Allerede diktets epigram tvinger de av oss som ikke behersker gresk og latin til å ta turen til fotnotene. Innsatsen gir imidlertid rik belønning. «Det misfarne landet» ble utgitt rett etter første verdenskrig. T.S. Eliot jobbet i utenriks­avdelingen i en bank. I likhet med økonomen John Maynard Keynes var han bekymret for at Versaillestraktaten kunne få fatale konsekvenser. De to kjente hverandre fra den såkalte Bloomsburykretsen. Keynes hadde deltatt i fredsforhandlingene i 1919. «Waste Land» formidler en uro ved verdens gang, det åndelige ligger i stykker og stumper, noe den kristne Eliot registrerte med sorg. Eliot selv skal ha sagt noe sånt som at diktet oppsto av det ekteskapelige havariet med kona Vivienne Haigh-Wood. Som en premissleverandør til nykritikken sto Eliot for et tolkningsideal som tilsier at forfatterens biografi skal holdes utenfor. I dag leses Eliot gjerne stikk i strid med slike ideer. Et gjennomgående tema er seksuell frustrasjon; om det så er forventningene til traumatiserte, hjemvendte krigsveteraner, eller til grenseløse direktørsønner som tar seg til rette overfor kontordamer: