Vi hadde to typer blues: en som var forbudt, og en som ikke var det.» Dette sa den uforlignelige gitaristen og vokalisten James «Blood» Ulmer til magasinet Guitar Player i 1990. Utsagnet handlet om hans egen tidlige dragning mot en type røff blues som av hans sterkt religiøse foreldre ble ansett som djevelsk, til forskjell for en mer stuerein, gudfryktig variant av blesen.