Stillhet som musikk

Anne Hytta (Hardingfelespiller og komponist)

STILLHETEN: Men blir det stille nok selv i Jotunheimen? Foto: Solveig Vikene/NTB

Jeg ser ut av vinduet ved skriveplassen min. Bleikgrønne jorder med en og annen snøklatt, grå greiner med puselabber. En bil passerer nå og da, grusen freser fredelig under hjula. Fuglekvitter. En hakkespett hakker, kanskje to.

Du har dessverre ikke tilgang til artikkelen

Logg inn i appen eller kontakt kundeservice.

Essay

Norsk på engelsk

Man lytter til musikk for å kjenne igjen noe sant, uavhengig av språket det synges på, skriver Ketil Kinden Endresen.

Ketil Kinden Endresen (musiker og komponist)

BOKSTAVELIG TALT CASIOKIDS: Her er bandet i 2008, med synther, tullefjes, kubjelle og apekostyme. Og lange, norske låttitler. Foto: Lars Brønseth

En tidlig høstdag i Bergen i 2008 ringte det britiske musikkmagasinet NME meg på min Nokia 3310. Casiokids hadde nettopp gitt ut «Grønt lys i alle ledd» – omtalt som den første norskspråklige popsingelen utgitt i England – og de ønsket å lage en sak om oss og den svenske artisten Familjen. Vi var to artister som sang på hvert sitt morsmål, og eksempler på at det lokale også kunne ha internasjonal appell.

Du har dessverre ikke tilgang til artikkelen

Logg inn i appen eller kontakt kundeservice.

Film

Utsøkt skurr

Elizabeth Lennards nyrestaurerte film om Ryuichi Sakamoto er både et mesterlig byportrett av Tokyo og et lekent fanbrev.

Benjamin Yazdan

SAKAMOTO-STIL: Stilig musiker i arbeid i åttitalls-dokumentarfilmen «Tokyo Melody». Foto: Fra filmen

Ryuichi Sakamoto

Tokyo Melody | Regi: Elizabeth Lennard | Dokumentar, Frankrike, 1985, 1 t. 2 min.

Mitt forhold til den japanske ambient- og pop-eminensen Ryuichi Sakamoto (1952–2023) er en besettelse jeg ikke trodde var mulig etter fylte 20 år. Katalogen til bandet hans, Yellow Magic Orchestra, er ikke stor, men føles fortsatt uuttømmelig – som en missing link mellom Kraftwerk og den nevrotiske postpunken til Talking Heads, men med et umiskjennelig køddent preg. Frysningene melder seg så raskt jeg hører de første akkordene i den ihjelspilte kjenningsmelodien til Nagisa Ōshimas krigsdrama «Merry Christmas, Mr. Lawrence» (1983).

Du har dessverre ikke tilgang til artikkelen

Logg inn i appen eller kontakt kundeservice.