Før smarttelefonens tid kjente jeg spenning i kroppen hver gang jeg landet på Gardermoen etter ferien. Jeg gransket landskapet på vei inn mot byen, kanskje det var spor der etter en ny stemning. Hadde regjeringa gått av? Jeg ante ikke, hadde jo ikke lest en eneste nyhet, men innbilte meg at det måtte ha skjedd noe viktig. En eneste gang fikk jeg bekreftet min mistanke da en liten jente var blitt bortført og avisforsidene ropte det ut. Min forutanelse hadde endelig slått til.