Mot slutten av romanen «The Locked Room» fra 1986, siste del av Paul Austers New York-trilogi, befinner vi oss i Paris på syttitallet. Her møter vi en bifigur, en russisk eksilkomponist ved navn Ivan Wyschnegradsky. Første gang jeg leste boken, for tjue år siden, bet jeg meg ikke merke i det, men da jeg leste boken igjen i høst, fikk navnet meg til å hoppe i stolen. For Ivan Wyschnegradsky er ikke et produkt av Austers fantasi, men en helt virkelig person som døde lutfattig, stort sett glemt i en liten parisisk leilighet i 1979.