Den internasjonale solidariteten smuldrer fra den politiske dagsorden. Vi har fått en nasjonal konkurranse i å ha strengest mulig integreringspolitikk. I senere år har vi kuttet i kvoteflyktninger og bistand (utenom Ukraina). Det internasjonale er ut. Stortinget har innført skolepenger for internasjonale studenter, og kuttet en rekke mindre internasjonaliseringstiltak. Vi er på en nasjonal egotripp.