Stadig sirkler norsk offentlighet rundt aprildagene 1940 – nå sist Olav Randen her i bladet 18. november. Selvfølgelig, historikere skal være kritiske til fortidens mennesker. Alle som forsøker å forstå fortiden har godt av å leke seg med kontrafaktiske hypoteser, forestille seg hva som kunne skjedde hvis andre valg var tatt. Å skulle gjøre noe slikt er ikke lett. Skal man gjøre det bør man søke å forestille seg den konkrete situasjon fortidens mennesker sto i, søke å se valg som ikke ble tatt. Skreller man bort for mye, leker man ikke lenger med valgene, man skaper i stedet et drømmespill hvor man inntar rollen som moralist for slik å bruke stokk mot fortiden. Vi blir stående igjen i vår egen tid og harmfullt anklage fortiden for å ikke være som oss.