Søren Kierkegaard sa det omtrent slik: Vi lever våre liv forlengs og forstår dem baklengs. Ja, det er først i ettertid vi forstår på en dypere måte hva slags liv vi har levd. Og i godt voksen alder har vi bedre tid, mer levd erfaring og også en eksistensiell interesse av å utdype, eller revidere fortellingen om oss selv. Det er ikke alle gitt å publisere en slik gransking av eget liv.