Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Vi noterer

… at det er 70 år siden første Guinness rekordbok og i jubileumsutgaven er det «vanlige folks» tur, melder bransjenettstedet Bok365: Organisasjonen har laget en liste på 70 rekorder ingen (så langt!) har tatt. Har du en rekordknuser som venter på å skinne, kan du for eksempel spise flest ansjoser i løpet av ett minutt eller pakke deg inn i så mange T-skjorter som mulig på et halvt.

Du har dessverre ikke tilgang til artikkelen

Logg inn i appen eller kontakt kundeservice.

Essay

I grenselandet

Jakobsbøkene viser oss hva romanen ennå kan være. La oss lese den sammen før det er for seint.

Trygve Riiser Gundersen

Staselig: Bildet viser en reell historisk samtidsillustrasjon av Jakob på sine gamle dager på slottet i Offenbach. Foto: Fra boka

Et råd først: Følg med på Hrycko, oversetteren. Jeg tror han er ment til å være et emblem. Det er 1752. Vi er i Rohatyn: I dag helt vest i Ukraina, da en slunken provinsby i regionen Podolia lengst øst i kongeriket Polen. Vi følger etter en liten, litt tykkladen katolsk pater. Mannen i prestekjolen kjenner ikke gatene her. Til slutt oppdager han likevel hjørnehuset han har blitt fortalt om. Det er en jødisk landhandel. Fra døra lukter det skarpt og fremmed av kaffe. Presten nøler litt før han går inn.

Du har dessverre ikke tilgang til artikkelen

Logg inn i appen eller kontakt kundeservice.

Nordisk råd

Alt om Mette

Provokatøren Mette Høeg er tilbake i Danmark, med mer av det hun kritiserte andre for: navlebeskuelse.

Bodil Skovgaard Nielsen (Forfatter)

Selvrefleksjon: Mette Høeg forteller om et grenseløst performancekunstliv. Foto: Serrah Galos/Unsplash

For ti år siden satte en doktorgradsstudent ved Københavns Universitet fyr på den danske litteraturdebatten. Hun het Mette Høeg, og i en artikkel i Weekendavisen med overskriften ‘Dansk litteratur lider under kvinnelige forfatteres dominans’, innledet hun et korstog mot det hun kalte «innadvendt, navlebeskuende, pikeaktig selvopptatthet» i litteraturen. Bøker innenfor sjangeren autofiksjon satte kjedelig, politisk korrekt innhold over kunstnerisk form, lød kritikken. Som man kanskje kan ane mellom linjene, var Mette Høegs egentlige problem kvinner. Hun klaget over samtidslitteraturens oppheng i «kvinnens kjønn og kropp», og tilsynelatende kunne hun ikke komme på én eneste mannlig forfatter som også lånte stoff fra sitt eget liv.

Du har dessverre ikke tilgang til artikkelen

Logg inn i appen eller kontakt kundeservice.