Da Françoise Sagan brakdebuterte med den semiskandaløse kortromanen «Bonjour tristesse» («God morgen, vemod») i 1954, var det særlig to element ved utgivelsen som skapte furore: Sagan var bare atten år, og romanens skildring av det veldig nære forholdet mellom far og datter ble antatt å være basert på egne opplevelser. (Noe Sagan aldri eksplisitt benektet.)