Det er egentlig ikke så veldig ofte at jeg føler meg som en utlending. I hvert fall ikke nå lenger. Jo eldre jeg blir, jo flere referanser tar jeg. I tillegg er vennene mine fra veldig forskjellige bakgrunner, og derfor er deres barndomsreferanser ulike. Likevel dukker det stadig opp øyeblikk hvor jeg føler meg som en utlending, og det er nesten alltid i jobbsammenheng.