I etterkrigstida var prisen på Norges mest populære is lett å huske. Isen hadde en kongekrone på etiketten, het «Krone-is» og kostet én krone. Selv om navnet delvis ble valgt for å forsvare en prisøkning opp fra 75 øre, holdt prisen seg stabil fra 1955 og fram til 1970. Prisen på kroneisen er et eksempel på alt man ville at det norske sosialdemokratiet skulle være: forutsigbar, trygg og tilgjengelig for alle.