Det må ha vært høsten 1996. En varm augustdag øste sin velsignelse ut over Trøndelag, og de unge aksjonistene fra Natur og Ungdom som la seg ned foran maskinene på Hell, der arbeidet med den nye E6 skulle settes i gang, var iført lette og sommerlige gevanter. Jeg satte meg på toget for å reise dit og vise min sympati, ja kanskje legge meg i lenker sammen med dem. Det var snakk om et betydelig naturinngrep og en stor trussel mot fuglelivet ved Stjørdalselva, og de unge skulle vite at de hadde støtte i foreldregenerasjonen. Min datter var få år tidligere brakt inn på glattcelle under aksjonene mot Statoils utbygging på Rotvoll.