Ok. Vi er på Schiphol. Jeg har trosset både spektakulært elendig fysisk form og grunnleggende anstendighet, spurtet det som føltes som minst hundre mil (de derre rullefortauene er alltid ute av drift når man trenger dem som mest), albuet meg fram mellom livstrøtte småbarnsfamilier og sikkert veltet et par rullestoler på min vei. Jeg rakk flyet til Marseille, mot alle odds.