Man sier gjerne at historien er nåtidens speil. Det er ikke vanskelig å finne en forbindelse mellom hva vi er opptatt av i fortiden og i samtiden. Særlig gjelder det når man går langt tilbake i historien, til middelalderen – «et fjernt speil», som Barbara Tuchman kalte perioden. På 1800-tallet var det dannelsen av et norsk rike som stod i sentrum for middelalderforskningen. Etter 1905 ble det avløst av et fokus på klassemotsetninger – slik politikken var preget av klassekamp. Etter krigen ble historiefaget «vitenskapeliggjort» i takt med framskrittstroen. Da veksten stanset opp rundt 1970, ble historikerne langt mer opptatt av antropologi og vanlige menneskers mentalitet.