Friedrich Hayek (1899–1992) omtales ofte som nyliberalismens intellektuelle gudfar – en teoretisk arkitekt bak den markedsfundamentalismen som preget Reagan- og Thatcher-æraen. Senest 2. april omtales denne koblingen av Klassekampen-spaltist Chr. Anton Smedshaug. En slik forståelse av Hayek risikerer imidlertid å tilsløre hans rolle som en kompleks og mangfoldig intellektuell, hvis arbeider utfordret etablerte forestillinger om makt, kunnskap og samfunnsutvikling. I stedet for å se på hans ideer som årsak til den utfordringen de liberale demokratiene og en åpen, regelbasert verdensorden nå møter, burde man se på ham som en veiviser ut av de problemene vi nå ser.