Tilleggstid

I David Peaces dokumentariske romanar er fotballen både besettelse og kollektiv kraft.

STADIONSTEMNING: Folk strøymer inn mot gamle Burnden Park i Bolton i L. S. Lowrys måleri «Going to the Match» (1953). FOTO: WIKIMEDIA COMMONS

Du sit på eit fly og ser ut vindauget under innflyginga til ein storby i England – Manchester, Liverpool, Leeds. Auga blir dregne mot ærverdig viktoriansk arkitektur der nede, mot signalbygg og moderne konstruksjonar som strekkjer seg mot sky. Du ser bruene som bind byen saman over elver og kanalar, vegnettet som flettar seg inn mellom klynger og rekkjer av blokker og hus.

Du har dessverre ikke tilgang til artikkelen

Logg inn i appen eller kontakt kundeservice.

Nordisk råd

Blikket fra Grønland

Den dårlige stemningen mellom Danmark og Grønland kommer ikke som en overraskelse.

Bodil Skovgaard Nielsen (litteraturkritiker i Information)

En flekk på kartet: Danskenes blikk på Grønland har bare båret preg av måtelig interesse, tross et århundrelangt riksfellesskap. Her ses snømåking i Nuuk, cirka 1900. FOTO: Wikimedia commons

I København klør vi oss i hodet. I mange år slapp Danmark nemlig unna med å overse Grønland, denne fjerne delen av riksfellesskapet, som også Færøyene inngår i. Men nå vil Donald Trump plutselig ikke avvise militær intervensjon som et virkemiddel for å få kontroll over territoriet, det avholdes amerikanske avstemninger om å døpe om verdens største øy til «Red, White- and Blueland» og valget til Grønlands parlament, Naalakkersuisut, er fremskyndet til 11. mars.

Du har dessverre ikke tilgang til artikkelen

Logg inn i appen eller kontakt kundeservice.

Sakprosa

Fem minutter i 1933

Demokratiets fiender må stoppes med alle midler, roper den tyske aktivisten Philipp Ruch.

Henrik Keyser Pedersen

Protest: Folk demonstrerer mot høyreekstreme Alternative für Deutschland foran Brandenburger Tor i Berlin, 25. januar i år. Foto: Ebrahim Noroozi/File/AP/NTB Scanpix

Philipp Ruch

Es ist 5 vor 1933. Was die AfD vorhat und wie wir sie stoppen.

Ludwig Verlag 2024, 223 sider

Hvordan kunne Adolf Hitler komme til makten? Hvordan kunne en demokratisk kulturnasjon mutere til et barbarisk diktatur på et blunk? Så lenge jordkloden er befolket av tenkende mennesker med historisk bevissthet, tror jeg det vil komme stadig nye svar på dette spørsmålet. At også kunsten kan bidra til å begripe det ubegripelige, er Max Frischs teatersuksess «Herr Biedermann og brannstifterne» fra 1958 et godt eksempel på. Med besteborgeren Biedermann som inviterer pyromanene inn i sitt eget hus, skapte Frisch et uforglemmelig bilde på den type opportunistisk unnfallenhet som hjalp nazistene til makten. Helt til byen står i flammer formår husets herre å overhøre samtlige faresignaler. Kjeltringens replikk er blitt klassisk: «En spøk er den tredje beste kamuflasje. Sentimentalitet er nest best. Men den blanke skjære sannheten er alltid best. Komisk nok. Den er det ingen som tror på».

Du har dessverre ikke tilgang til artikkelen

Logg inn i appen eller kontakt kundeservice.