Da jeg var ung på 1980-tallet, elsket jeg Odd Nerdrums malerier. Det at de var malt i vår tid, gjorde dem spesielle. Som et bilde på modernismens fallitt, blir arbeidet mitt fra Høstutstillingen på nittitallet vist i serien om Nerdrum-familien. På TV-skjermen går jeg med et stort metallhjerte på brystet. Denne performancen gjorde jeg som en parafrase på en feministisk performance fra 1968 av Valie Export Touch Cinema. Da jeg ble kontaktet av venner som hadde sett serien og min ufrivillige deltagelse, ble jeg lettere flau og deretter stolt for at mitt kunstverk ufortjent ble en representanter for modernismen i Høstutstillingens lange historie.