Rasmus Hanssons språk kan virke ganske merkelig på noen av oss som er glade i saklighet og balanserte påstander i den politiske debatten. Hanssons seneste innlegg i Klassekampen, om Rødt og EU, er et skoleeksempel på hva «velvalgte» adjektiver kan gjøre med en god sak, kanskje i feil (?) retning?