Jeg kommer alltid tilbake fra kontinentet med en dyp frustrasjon over mine landsmenn. Den bunner i hvordan vi møter våre medmennesker i hverdagslige situasjoner. I Tyskland er det for eksempel en selvfølge å i hvert fall møte butikkekspeditøren med et hei, og avslutte med et ha det. I Norge er det oftest de ansatte i klesbutikken eller jernvaren som må veive med armene for å få kontakt. Uhøfligheten er på sitt aller verste på «super’n». Her gjør mange nærmest sport i å interagere minst mulig med mennesket som skanner inn varene. «Skal du ha kvittering?», «Hæ? Jeg var mitt inne i siste episode av «Enkel servering» (podkasten jeg flest ganger ser dukke opp på folks skjermer).