– Kina vil helst bruke penger på hurtigtog. Når vi kanskje bruker litt mer på militæret, er det fordi vi er omringet

Kinas militærøvelser og aggressive utsagn er et svar på andre lands forsøk på å endre status-quo, sier den kinesiske tankesmie-lederen Wang Huiyao.

Gustav Gillund

USA: Den amerikanske marinen har vært i Sør-Kinahavet i flere tiår. Her durer hangarskipet USS Ronald Reagan og flere andre fartøy i formasjon under en operasjon i området i 2019. Foto: Erwin Jacob V. Miciano, US Navy/AFP/NTB

– Som et medlem av den kinesiske nasjonen frykter jeg ikke krig, forteller Fang Youshan, en stolt 74 år gammel pensjonert politimann på telefon fra Henan-provinsen i Kina.

Du har dessverre ikke tilgang til artikkelen

Logg inn i appen eller kontakt kundeservice.

Kronikk

Hva skjedde med fredslandet?

Mens Tyskland feirer dagen for enhet, står Europa midt i en livsfarlig opprustningsspiral.

Ingeborg Breines (Tidligere co-president for International Peace Bureau)

DET GAMLE OG DET NYE TYSKLAND: Samtidig som Tyskland markerer dagen sammenslåingen av Øst- og Vest-Tyskland, demonstrerer den tyske fredsbevegelsen for fred og nedrustning, skriver forfatteren. Her fra en 3. oktober-markering i Berlin. FOTO: Kay Nietfeld, NTB / dpa

Det er politisk uro i Tyskland. Økonomien er sterkt svekket, høyreradikale krefter er økende og ulikhetene i levekår mellom øst og vest er overtydelige. Mens landet forbereder sin markering av 3. oktober, dagen for sammenslåing av Øst- og Vest-Tyskland, forbereder fredsbevegelsen en større demonstrasjon for fred og nedrustning. Fredsforkjempernes situasjonsforståelse og forslag til tiltak er svært forskjellig fra politikernes bastante militariseringsiver, i Tyskland så vel som i resten av EU og i Nato.

Du har dessverre ikke tilgang til artikkelen

Logg inn i appen eller kontakt kundeservice.

DebattKraft

Kraftig intellektuell kortslutning

Stein-Gunnar Bondevik (Markedsdirektør i Fornybar Norge)

Klassekampens Bjørgulv Braanen ser ut til å ha gått seg fullstendig fast i en forestilling om at det hadde tjent Norges interesser å i ytterste fall fratre, eller i det minste diktere, et felles kraftmarked med våre naboland. Lørdag 21. september fikk han følge av Kjartan Fløgstad, som i en ellers interessant kronikk om klassereise fikk seg til å skrive at høyrepopulismens vekst blant annet skyldes at børsen sender vannkraft til Tyskland og selger den tilbake til ti ganger prisen. I samme åndedrag moraliserer han over de som er mer opptatt av skikk og bruk enn det som er sant og rett.

Du har dessverre ikke tilgang til artikkelen

Logg inn i appen eller kontakt kundeservice.