Som så mange av mine tidlige fotballopplevelser, var de ikke egentlig mine, men historier opplevd og gjenfortalt av storebrodern, sportsidioten. Mitt første møte med albansk fotball er nettopp en sånn historie. Han var nylig hjemkommet fra ferietur med mormor og morfar til byen Saranda i Albania, et land som fortsatt var sterkt preget av fattigdom knappe ti år etter at kommuniststyret var avvikla. Alvorstynget fortalte han om en gjeng fotballspillende barn de hadde sett i utkanten av byen. «Så du så fine fotballstøvler de hadde», hadde mormor sagt til sitt åtte år gamle barnebarn; et spørsmål som ikke var et spørsmål. «Mhm», svarte brodern nølende. Han hadde lagt merke til at ingen av barna hadde på seg sko. Sånt setter spor i et ellers naivt barnesinn.