Frida Holsten Gullestad

#fff

Trondheim gikk 1,2 milliarder kroner i overskudd i 2025. Det bør gjøre byen til et blått utstillingsvindu for hele landet, mener Høyre-nestleder Ola Svenneby.

– Byrådet har snudd underskudd til overskudd, sier Svenneby.

Han går dermed rakt imot Trondheims rødgrønne opposisjonspolitikerne, som mener det borgerlige byrådet har kuttet altfor drastisk i velferden. De peker på at flere skoler i byen bryter lærenormen. På et av byens sykehjem kan det gå fire uker mellom hver gang beboere får dusje på grunn av lav bemanning, 

som Klassekampen har skrevet om tidligere

Svenneby mener opposisjonens kritikk bommer.

– Det blir hult når venstresida motsetter seg reform av det offentlige, og samtidig foreslår økte kostnader, sier han.

Han viser til at både sykehjem, hjemmetjenester og bo- og aktivitetstilbudet nå har penger til gode. Han trekker fram kuttene til regionrådet og kommunens kommunikasjonsavdeling som fornuftige.

Hva tenker du om at kommunen bryter loven ved ikke å oppfylle lærernormen, og at eldre på sykehjem ikke får dusje på fire uker?

– Det er selvfølgelig noe man bør ordne opp i. Men det at man har kontroll på økonomistyringen, gjør at man kan gjøre investeringer i grunnleggende velferdstilbud som skole og eldreomsorg, sier Svenneby.

Byrådet har fått til en snuoperasjon fra underskudd til overskudd.

Skryter av stram kurs i Trondheim

Da Joe Biden fortsatt var president i USA, og verdensordenen noenlunde oversiktlig, handlet podkaster og nyhetsartikler om Donald Trumps skandaløse oppbevaring av dokumenter. På bad, lagerrom og i en ballsal på Mar-a-lago sto kasse på kasse med dokumenter fra hans forrige presidentperiode. Statshemmeligheter lå strødd fra veltede esker, og Trump var tiltalt. Her hjemme skuttet vi oss og tenkte at i Norge, her ligger papirene der de skal.

melde at Utenriksdepartementet og Nasjonalarkivet har vært i de to tidligere toppdiplomatene Mona Juul og Terje Rød-Larsens kjellerbod for å hente esker med dokumenter. Fra før av hadde Økokrim vært innom boden. Mediene har ikke sett hva som lå i eskene, men gjettet at det kan være de manglende brikkene i arkivet etter Oslo-avtalen. Historieprofessor Hilde Henriksen Waage har lenge prøvd å få ut dokumenter fra den gang, men fått til svar at arkivet fra noen avgjørende måneder i 1993 er … helt tomt.

spekulere i hva som ligger i eskene som ble hentet i helga. Kanskje må selvbildet vårt som fredsnasjon justeres litt. Kanskje må historien om de norske diplomatene som dro i land en avtale, skrives om. Den førte uansett ikke til fred i Midtøsten. Sånn på tampen kan man også undre seg: Hvorfor dette behovet for å spare på slike esker med papir? Og når man først sitter på mulige statshemmeligheter, hvorfor legge dem i en gammel kjeller eller på do?

Kjelleren

Jo Skårderud

Brage Arctander Dingsøyr

#000

Advarer om 35 kr literen: – Dramatisk

Angrepet på Iran sender pumpeprisene på landets bensinstasjoner i været. Men om krigen vedvarer, tror professor Kjetil Storesletten at dagens priser bare er begynnelsen.

– Hvis dette blir langvarig, vil nordmenn merke det aller hardest på drivstoffprisene, sier Storesletten, som er tilknyttet Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo.

– Vi ser pumpepriser opp mot 26 kroner literen. Kan det bli enda høyere?

– Ja, det kan det klart. Hvis oljeprisen skulle gå opp mot 150 dollar fatet, så er ikke det utenkelig. Da snakker vi fort om rundt ti kroner mer per liter drivstoff og godt over 30 kroner literen i Norge.

En prisøkning til 35 kroner vil slå dramatisk ut på regningen du får på bensinstasjonen. De fleste bensin- og dieselbiler har en drivstofftank på rundt 50 liter.

Det vil si at full tank kan komme til å koste 1750 kroner, dersom Storeslettens 

Denne uka er Ap-regjeringen samlet til budsjettkonferanse. I departementene har byråkrater i flere måneder forberedt grafer og utregninger til budsjettdragkampen.

Men krigen i Midtøsten kan fort snu opp ned på forutsetningene for regjeringens plan for pengebruk.

Da må nok regjeringen vurdere tiltak på drivstoff­avgiftene.

Spår 35 kroner literen

Krigen i Iran har ført til store svingninger i verdensøkonomien – og rystelsene vil kunne merkes helt til Norge.

Økonomiprofessor Ragnar Torvik ved NTNU mener krigen kan få langvarige konsekvenser for norsk økonomi, men at den kan ramme vestlendinger og folk på Innlandet svært ulikt.

– Hvis krigen vedvarer, så kan vi gå tilbake til det som har vært en todeling i norsk økonomi. På kysten fra Kristiansand til Kristiansund går oljeleverandørindustrien så det suser, mens resten av landet må betale for det i form av høyere renter og dårlige dager for byggenæringen, sier han.

Torvik viser til følgene av oljeskattepakka Stortinget vedtok under pandemien. Den ga svært lukrative subsidier til oljenæringen. Effekten var en boom i leverandørindustrien på kysten, med høy etterspørsel, lav arbeidsledighet og økte priser. Da Norges Bank svarte med å øke renta, rammet det også landsdeler og bransjer som ikke hadde fått store subsidier.

– Oljebransjen på kysten fikk massive subsidier, mens byggenæringen ellers i landet fikk massive renteutgifter. Det er ingenting som heter gratis penger, det er alltid noen som betaler, sier Torvik.

I etterkant av oljeskattepakka var det bom stopp i byggenæringen, med den største nedgangen i boliginvesteringen vi har hatt i Norge siden etter andre verdenskrig. Fra 2022 til 2024 falt boliginvesteringene fra 300 milliarder og ned til 230 milliarder kroner, viser Norges Banks pengepolitiske rapport fra 2025.

– Om oljeprisene fortsetter å være høye, vil det igjen kunne bli veldig fart i leverandør­industrien. Da får vi en repetisjon av det samme, men av en annen grunn, sier Torvik.

Han mener det er lite vi kan gjøre, annet enn å la være å subsidiere oljebransjen.

Olje og gjødselbransjen kommer til å gå kjempebra hvis dette varer.

Tror krigen kan dele Norge i to

Josefine Gjerde

Den iranske revolusjonsgarden har utstedt et ultimatum: Så lenge Israel og USA angriper, vil ikke Iran tillate at én liter olje forlater regionen. USA har svart med å intensivere krigføringen.

Fortsetter stillingskrigen, kan det bli krise for verdensøkonomien, sier seniorpartner Per Magnus Nysveen i analyseselskapet Rystad Energy. For å unngå global økonomisk krise, er det nødvendig at stormaktene sikrer trygg transport av olje ut av Hormuzstredet, som ligger sør for Iran.

– Om dette får pågå veldig lenge uten en løsning, er jeg ganske sikker på at vi vil se en resesjon, sier Nysveen.

Resesjon er en nedgangstid hvor økonomien krymper i minst to kvartaler på rad.

De eskalerende krigshandlingene og Irans målrettede angrep mot oljetankere i Hormuzstredet har skutt oljeprisen i været.

Den franske presidenten Emmanuel Macron sa mandag at Frankrike vil bidra til å sikre tankskip trygg passasje gjennom Hormuzstredet.

Nysveen mener løsningen er helt avgjørende for å sørge for en stabil verdensorden.

– Jeg tror ikke det er sannsynlig med våpenhvile eller regimeendring med det første. Da er det eneste som kan redde oljemarkedet, og verdensøkonomien, at man sikrer at oljetankere kommer gjennom stredet. Eskorten må kanskje pågå en god stund, sier han.

Det eneste som kan redde oljemarkedet, er at oljetankere kommer gjennom stredet.

Oljekonvoi kan berge økonomien

USA og Israels angrepskrig mot Iran kan om kort tid merkes på lommeboka til norske lånekunder.

Norges Banks gjeldende rentebane tilsier at renta skal kuttes 1–2 ganger i løpet av året. Men nordmenn som håper på kutt på det neste rentemøtet 26. mars, blir trolig skuffet, sier sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken.

Hov følger rentemarkedene tett, og ser en klar trend etter krigsutbruddet for halvannen uke siden.

– Hvis dette blir en langvarig krig, vil den endre en god del forutsetninger for dette året her, sier Hov.

Når Norges Bank endrer styringsrenta, skjer det så å si alltid ved at den økes eller senkes med 0,25 prosentpoeng. I dag er renta 4 prosent. Mens Hov tidligere ventet enten rentekutt eller at renta ville bli stående, tror han nå at den ved utgangen vil ligge på 4,25 eller til og med 4,5 prosent.

– Ifølge rentemarkedet ventes det nå renteheving i løpet av året, sier Hov. Han understreker at situasjonen er uforutsigbar.

Det er primært et kraftig hopp i oljeprisen som gjør at renteutsiktene endrer seg. De siste dagene har oljeprisen hoppet fra rundt 60 dollar ­fatet til rundt 100 dollar ­fattet. Mandag morgen var oljeprisen på over 118 dollar fatet.

Kraftig økning i energipriser skaper forstyrrelser i globale verdikjeder, og risiko for høy inflasjon. Styringsrenta brukes for å bekjempe nettopp inflasjon (prisvekst). Når prisene nå øker, kan det altså få sentralbanker til å velge økt styringsrenta.

Markedene begynner å respondere på det som hender internasjonalt.

Spår økt rente i år

I anledning morgendagen, litt statistikk: I 1980 gjorde den gjennomsnittlige mannen husarbeid i 2 timer og 26 minutter hver dag, mens kvinner holdt på nesten dobbelt så lenge. Den siste tidsbruksanalysen kom i 2024 og viser et litt jevnere bilde: Kvinner gjør husarbeid i 3 timer og 30 minutter hver dag, mens menn klokker inn til 2 timer og 46 minutter. Sammenliknet med for 46 år siden gjør menn 20 minutter mer i huset hver dag, og kvinnene gjør én time og et kvarter mindre. Men: Fremdeles gjør kvinner mer i husholdningen enn menn.

en kvinne og en mann i huset, har de mistet tilsvarende et dagsverk i uka. Dette er husarbeid ingen lenger gjør. Kvinner og menn er i arbeid og tidsklemme, og sjansene er store for at skittentøyet tårner seg opp, i haug og dunge, og at støvkaniner landet rundt jubler. Denne festen under sofaen er resultatet av en arbeidsdeling som ikke går opp. Og ubalansen, i forventninger og tidsbruk, kan gi mer alvorlige tilbakeslag enn tradwifes-influensere i blondeforkle.

verdt å minne om at kvinner, når de går ut av huset, fremdeles tjener mindre enn menn. I 2025 tjente kvinner i snitt 87,9 prosent av det menn gjorde, ifølge Statistisk sentralbyrå. Noe av forskjellen kan forklares med at kvinner og menn, statistisk, jobber i ulike yrker og bransjer, men ikke alt. Så fremdeles gjør kvinner mer husarbeid, og tjener mindre, i et likestillings-regnestykke som ikke går helt opp. God 8. mars!

Støvkanin

Etter at Trondheim i juni 2024 gikk fra formannskapsmodell til parlamentarisme, har det vært en del pressekonferanser. Nye folk kommer, og andre går.

Nå var det etterspillet etter at Miljøpartiet de grønne (MDG) trakk seg ut av byråd i januar, som skulle fikses. Dermed ble Espen Agøy Hegge vist inn som byråd for sosiale tjenester, samtidig som mange av de sittende byrådene byttet stol. Hegge har bakgrunn fra Kristelig Folkeparti (KrF), som i forrige valg fikk 2 prosent av stemmene i Trondheim og ett lusent mandat i bystyret. Partiet får dermed maks uttelling: En bystyrerepresentant har gitt én mektig byrådspost.

 fra det private næringsliv og trer inn i et byråd som sitter på et svært svakt parlamentarisk grunnlag. Nå består det av Høyre, Venstre og KrF, med støtte fra Senterpartiet og Pensjonistpartiet, og med et budsjetteknisk samarbeid med Fremskrittspartiet.

Samarbeidet mangler fortsatt én stemme for å kunne telle til 34. Flertallet sikres med å hanke inn støtta til den uavhengige representantene Aurora Meland Winger. I januar gikk hun ut av MDG etter intern konflikt. Nå står hun på lønningslista til Høyre. For 570.000 kroner i året skal hun kunne drive politikk på heltid, og sette seg godt inn i sakene som potensielt henger på hennes ene stemme.

Ordningen ble kritisert fra Arbeiderpartiet, som mente frikjøp av uavhengige var problematisk.

 drama i bystyresalen har uansett vist hvor skjør trondheimspolitikken fortsetter å være. Det skal ikke mer enn ett fravær til for å forrykke balansen mellom blokkene.

Ordfører Kent Ranum (H) er fremdeles i permisjon for å gå på Forsvarets sjefskurs. I hans sted møter varaen Thomas Sakshaug. Han er innvalgt for Høyre, har meldt seg ut og inn i MDG og stemmer med rødgrønn blokk. Dette vippet for eksempel bystyret i rødgrønn retning, og satt et endelig punktum for høyresidas iver etter å privatisere bo- og aktivitetstilbudet i kommunen.

Ranum, som gjorde det godt i forrige valg, har satt seg selv på sidelinja i en seremoniell posisjon som ordfører. At han nå er borte for å lære seg å være sjef, og at varaen hans stemmer for motsatt blokk, er en ironi som ikke unnslipper noen.

kritisert byrådet for å bestå av folk som ikke er innvalgt, men har kommet inn bakveien. Kun to av de åtte sittende byrådene er folkevalgte. Heller ikke byrådslederen Kjetil Reinskou (H) har stilt i valg, men er den som velger hvem som skal sitte i byrådet.

Kun to av de åtte sittende byrådene er folkevalgte

KrF til topps

Kommunen går 519 millioner i pluss, men beboere får ikke dusje

Penger som kunne vært brukt på velferdstjenester som eldreomsorg, skole og barnehage, står fremdeles på konto i Trondheim kommune. I går annonserte det borgerlige byrådet at kommunen gikk 519 millioner kroner i pluss i fjor.

På Øya helsehus har de ansatte flere ganger ropt varsko om at de er for få på jobb, at det ikke hyres inn vikarer ved sykdom, og at de må jobbe etter prioriteringslister hvor det å gi beboerne en dusj står nederst. Lene Nypen, sykepleier og tillitsvalgt for Fagforbundet, er oppgitt:

– Det er provoserende. De sparer og sparer, men hva skal vi gjøre med alle de pengene som er igjen? Det er noen denne sparingen går ut over, og det er oss ansatte og pasientene.

Sektoren hvor det har vært igjen mest penger, er hjemmebaserte tjenester med 114,2 millioner kroner og sykehjem og omsorgsboliger, med 96,6 millioner kroner. Deretter følger bo- og aktivitetstilbud med 36 millioner kroner og medisinske tjenester med 33 millioner kroner.

Nypen forteller at de i 2025 reduserte nattbemanningen med én person. På den avdelingen har nattevakta nå ansvar for 21 dels svært syke eller døende pasienter.

– Vi har fortsatt en prioriteringsliste vi jobber etter. Dusjing blir ikke prioritert. Det kan gå tre til fire uker mellom hver gang de får dusjet. Vi er en korttidsplass, så det er ikke alltid at de er her så lenge at de rekker å dusje, sier hun og etterlyser forbedringen Høyre-byrådet gikk til valg på.

– Det har nesten blitt verre, med mer press.

De sparer og sparer, men hva skal vi gjøre med alle pengene som er igjen?

Går en halv milliard i overskudd, men de gamle får ikke dusjet

En dansk middelklassefamilie ankommer en resort i Syden. De er på den lekreste ferien de noensinne har vært på, inntil de kjører på og skader en afghansk flyktning.

Han drømmer om asyl i Europa, men nå har den godtroende familien ødelagt både beinet og framtidsplanene hans.

– Det er jo en litt risky film, sier filmens regissør Maria Sødahl og sikter til fortellerperspektivet i filmen «Paradis».

– Filmen snur kamera fra dem som lider, til oss som er dypt privilegerte, sier filmskaperen.

– Det er en historie om oss skandinaver. Hva betyr det å være et godt menneske for oss som er oppvokst med sosialdemokratiske, humanistiske og kristne verdier? spør Sødahl.

Den danske familien føler skyld og ansvar, de prøver å hjelpe, men opplever å bli dratt inn i stadig mørkere konsekvenser av valgene de tar.

Sødahl betegner «Paradis» som en moralsk fabel, hvor vi alle kunne vært en av karakterene: en mor med toppjobb i Helsedepartementet, en far som er lærer i videregående og to døtre på elleve og seks år.

– Det er en duell mellom øst og vest. Den begynner diplomatisk og ender med full krig. Så får man vurdere selv om det er en tragedie eller ikke, sier Sødahl.

Det er ikke bare ferien som går til grunne her.

En fortelling om skandinavisk skam

Denne uka har trondheimspolitikken vist seg i all sin skjøre prakt. Først, debatten rundt Aurora Meland Winger. Hun meldte seg ut av MDG i høst for å bli uavhengig representant. I etterkant gikk MDG ut av byrådet, og de borgerlige har siden da manglet én stemme for å ha flertall. Byen styres av Høyre og Venstre i byråd, med Sp, KrF og PP som støtteparti, og Frp som budsjettekniske partnere på gangen. Uten MDG mangler de altså ett lusent mandat.

 MDG-gruppelederen Winger har imidlertid lovet å stå sammen med de borgerlige, mot MDG. Denne uka skrev Adresseavisen om at hun fra februar i år får 570.000 kroner i året fra, nettopp, Høyre. Aps Håkon Einarsve beskriver kontrakten som ukultur. Venstres Trond Åm mener frikjøpet sikrer at Winger har tid til å sette seg inn politikken, som potensielt kan henge på hennes stemme. Winger selv sier hun ikke er til salgs.

 debatterte bystyret Bo- og aktivitetstilbudet (Boa), som gir tjenester til mennesker med ulike typer funksjonsnedsettelser. Høyresida har forsøket å privatisere Boa, uten hell. Rødt foreslo å sette et endelig punktum for privatiseringen. Like før avstemmingen stilte høyresida spørsmål ved habiliteten til to av motsidas representanter. En av dem er innvalgt Høyre-vara, men stemmer med MDG. Taktikken førte ikke fram, og høyresida tapte. Venstresida jublet, men dramaet rundt hvem som kan vippe flertallet vil sannsynligvis bare fortsette.

På vippen

Anne Kari Hinna

271 tidligere stortingsrepresentanter har fremdeles adgangskort til Stortinget, i motsetning til folk flest, som må avtale besøk og vente i resepsjonen.

Representanter kan søke om å ha fortsatt adgang til Stortinget etter at de ikke lenger er valgt inn. Flere politikere som i nyere tid har byttet beite til PR-bransjen, har gjort dette, viser en gjennomgang Klassekampen har gjort:

Det gjelder blant annet Tina Bru (H/First House), Ingvild Kjerkol (Ap/First House), Grete Faremo (Ap/Try) og Marte Mjøs Persen (Ap/Rud Pedersen).

Også flere som har vært ute av politikken lenge har slike «gullkort». Det gjelder blant andre Kristin Krohn Devold (H), i dag sjef for NHO Reiseliv, Finans Norges Jan Erik Fåne (Frp), Kjell Magne Bondevik (KrF), Jan Petersen (H) og Kjellbjørg Lunde (SV).

I 2023 strammet Stortinget inn reglene. Eks-politikerne som vil påvirke dagens representanter, må registrere seg som andre gjester. Men som Klassekampen skrev onsdag, 

Besøksloggen er ikke åpen for offentligheten, og den blir slettet etter fjorten dager.

Rødt, SV og MDG mener hele ordningen må skrotes.

– Ideen om ubegrenset tilgang til folkevalgte fordi man en gang har vært folkevalgt selv, er en feilslutning. Når vi vet at politikerne selger sine nettverk til politisk påvirkning etter endt periode, blir det desto mer problematisk, sier Sofie Marhaug i Rødt.

Hun får støtte av Ingrid Liland i MDG som etterlyser en «åpenhetsreform».

Vil ta «gullkort» fra eks-politikere

Astri Holm kan se tilbake på mer et halvt århundre med feministisk aktivisme. I dag fyller hun 75 år.

Holm går ikke av veien for å være en tydelig stemme for jenter og kvinners rettigheter. Da Høyre i 2018 flørtet med KrF og ville uthule abortloven, skulle hun holde appell på en av de største demonstrasjonene det året i Trondheim. Lydanlegget sviktet, men stemmen bar. Foran tre tusen demonstranter skrek hun ut at det bare var å ligge unna.

har Holm vært sentral i Trondheims feministmiljø. Hun var leder av Kvinnefronten i Trondheim på 1980-tallet og er det også i dag. Hun har vært medlem av Arbeidernes kommunistparti (AKP) og bystyrerepresentant for RV og Rødt i 14 år, fram til 2001. Krona på verket er opprettelsen av Feministhuset i Trondheim, som har gått fra et pop-up-hus til å bli ett av to Feministhus i Norden. Fra 2020 har de hatt fast tilholdssted i bryggerekka i Kjøpmannsgata, med møter på tvers av ulike feministiske organisasjoner og generasjoner. Holm har vært leder og sitter nå i styret.

seg som en av «langtidsfeministene», en liten gjeng kvinner som var unge i 1970-årene og som har møttes jevnlig siden 1976. Den gang kalte de seg nyfeminister og var opptatt av framtidsmulighetene for unge kvinner. Fem tiår seinere står noen ting fast, som kampen for retten til abort, god barselomsorg og sosial rettferdighet både i Norge og internasjonalt.

 har Holm utgitt flere politiske bøker og pamfletter, blant annet om fødende og barselkvinners rettigheter, i 2021. Den ble hun inspirert til å skrive etter at Haukeland sykehus i Bergen i 2018 foreslo å bygge en ny barselavdeling hvor målet var at 40 prosent av kvinnene skulle ut etter 6–8 timer, et forslag de seinere gikk tilbake på.

Hennes nyeste kortbok er skrevet sammen med medaktivist Berit Rusten og gir en kritisk gjennomgang av hvordan new public management preger det offentlige Norge, og særlig kultur- og samfunnsliv.

Langtids­feministen

271 politikere har forlatt Stortinget med «gullkort»

Tidligere stortingspolitikere kan søke om å beholde et «gullkort» som gir adgang til Stortinget. Med dette kan de gå inn og ut av Stortinget uten at noen registrerer at de har vært der.

Ordningen har tidligere fått mye kritikk. Etter flere saker i VG ble reglene strammet inn i 2023. Fra da av måtte eks-representantene skrive under på en erklæring om at de ikke skulle bruke kortet til lobbyvirksomhet. Skal de inn på Stortinget for å påvirke, må de registrere seg i Stortingets besøkslogg, som alle andre besøkende.

Klassekampen har spurt Stortingets administrasjon hvor mange tidligere stortingspolitikere som i dag går rundt med et slikt gullkort.

271 personer har dette adgangskortet, som formelt kalles «adgangskort type D». Dette er en økning fra 2023, da det var 250 gullkort i omløp.

Klassekampen har spurt om å få innsyn i Stortingets besøkslogg de siste ukene for å se om tidligere stortingsrepresentanter har registrert seg for å drive påvirkningsarbeid. Svaret er nei:

«Det gis ikke innsyn i besøksloggen. Det er ansett å være et organinternt dokument», opplyser Gunnar Syverød i kommunikasjonsstaben til Stortingets administrasjon og presidentskap i en e-post.

Etter 14 dager blir loggen uansett slettet, ifølge Stortinget.

– Hvor mange tidligere stortingsrepresentanter med adgangskort har de siste to ukene sagt ifra om at de skal inn og påvirke?

Det er den skjulte påvirkningen vil til livs.

271 har fått «gullkort»

– Vi hadde aldri godtatt fysiske skolebøker med grovt innhold som er skadelig for barn, sier utdanningspolitisk talsperson i SV, Sunniva Holmås Eidsvoll.

Nå krever SV nasjonale og tydelige regler for skolens digitale enheter, som skal sikre elevene mot skadelig innhold som porno, vold og overgrep. SV mener regjeringen må sørge for:

I forslaget, som ligger til behandling i Utdanningskomiteen, ber de om tydeligere retningslinjer fra Utdanningsdirektoratet til skolene, og at regjeringen utreder nye juridiske forpliktelser med nasjonale krav til skolene.

Forslaget er inspirert av oppropet «For en trygg digital skolehverdag», signert av 5000 personer. Der fortelles det om skoleenheter som landet rundt gir adgang til tjenester som Instagram, Youtube, Tiktok, Netflix, Jodel, grooming-sider, spillarenaer og risikonettsteder, som «forstyrrer læringen, svekker personvernet og utsetter barn for skadelig innhold som porno og vold». Oppropet er opptatt av at overgrep har skjedd, via skoleenhetene, og at oppfølgingen i kommunene er variabel. 

Klassekampen har tidligere snakket med initiativtakerne

 Hanne-Lene Dahlgren, samfunnsdebattant og influenser, og medieviter og forfatter Maja Lunde.

SVs forslag har vært til høring, og får støtte fra flere instanser. For eksempel skriver Foreldreutvalgene (FUG) at minstekravet bør være at alle kommuner innfører blokkering av nettsider som framgår av KRIPOS sin liste over sider barn ikke bør ha tilgang til.

Porno og vold på skole-pc-en

– Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for dere som driver med profesjonell lobbyvirksomhet i Kruse Larsen?

– Det er til forveksling lik mange andres arbeidsdager. Vi er på kontoret, vi har møter, vi jobber med dokumenter, vi leser oss opp på det siste fra Stortinget og forvaltning, nye lover som er under arbeid og så videre. Det er foredrag og reiser over hele landet.

– Nå diskuteres det på nytt om Stortinget skal innføre et lobbyregister. Arbeiderpartiet vurderer å stemme for, og da kan det faktisk bli flertall for det. Er det en god idé?

– Jeg har vært prinsipiell tilhenger av et lobbyregister i mer enn ti år. Vi i Kruse Larsen har hatt åpne kundelister siden vi startet for 11 år sida. Vi publiserer alle kunder vi jobber med fortløpende. Vi er for åpenhet og transparens om hvem vi jobber med. I tillegg mener jeg at staten burde kjøpe rådgivningstjenester av leverandører som har åpne kundelister. Da kunne staten ha brukt sin innkjøpsmakt til å tvinge fram mer åpenhet. Da ville mange aktører som i dag ikke har offentlige kundelister, rett og slett ikke vil ha råd til å la være.

– Du kom fra en jobb i PR-byrået First House, som har hemmelige kundelister. Hvordan var det å jobbe med hemmelige lister den gang?

– Det var interessant og spennende det også. Men for meg var det viktig da jeg startet mitt eget byrå i 2015, at vi skulle ha åpen kundeliste fra dag én.

– Hvilke fordeler har det gitt deg eller dere i de årene som har gått?

– For meg er åpenhet en verdi, det er ikke snakk om en fordel.

– Hva er din definisjon av lobbyvirksomhet?

Åpenhet er en verdi, det er ikke snakk om en fordel.

Spiller gjerne med åpne kort

Epstein-dokumentene har avdekket et elitenettverk der norske samfunnstopper er sentralt plassert. Med det er debatten om et lobbyregister for norske politikere igjen på agendaen.

Venstre har foreslått å se på ulike modeller for et lobby­register. Ap har tidligere vært imot, men i Klassekampen tirsdag 

åpnet Lise Selnes (Ap), som sitter i presidentskapet på Stortinget, for at partiet kan snu i saken.

Hun mener at Ap må ta stilling på ny, med ny stortingsgruppe og i lys av Epstein-skandalen. Dersom Ap snur, blir det flertall for et lobbyregister på Stortinget. Da må alle politikere registrere hvem de har hatt møte med i et åpent og offentlig register.

I Trondheim vedtok politikerne å innføre et eget lobbyregister for kommunens politikere i 2018. Åtte år seinere har lite skjedd.

Byrådsleder i Trondheim Kjetil Reinskou (H) sier de snart kan være i mål, som den første kommunen i Norge:

– Vi begynner å nærme oss å finne en løsning, sier han.

Det var Venstre i Trondheim som i 2018 forslo at kommunen trengte et lobbyregister. Trondheimspolitikken var rystet av det som for ettertida har fått navnet Kystad-saken. Økokrim etterforsket Ap-toppen Rune Olsø for å finne ut om det hadde foregått straffbare forhold eller påvirkningshandel. Saken ble henlagt, men fikk store konsekvenser for diskusjonene om tillit i politikken.

Venstre ville opprette et register der medlemmene av bystyret og bystyrets organer førte lister over alle sine møter med organisasjoner og lobbyister. Forslaget fikk flertall i bystyret, som ba administrasjonen utforme et konkret regelverk. Dette ble vedtatt seinere samme år. Med på laget var Ap, SV, Rødt, MDG og V.

Har ventet åtte år på eget lobbyregister

Tom Henning Bratlie

Arbeiderpartiet snur og åpner likevel for å opprette lobbyregister på Stortinget

Endå ein gong skal Stortinget snart ta stilling til å innføre eit lobbyregister.

Eit lobbyregister er eit opent og offentleg register over aktørar som driv lobbyverksemd overfor beslutningstakare.

– No får me sjå om me stryk på den fyrste Epstein-testen, seier Guri Melby, partileiar i Venstre, som i fjor la forslaget på bordet.

Tidlegare har Arbeidarpartiet, Høgre, Frp og Senterpartiet avvist liknande forslag. Denne gongen kan det bli annleis.

Lise Selnes, som sit i presidentskapen på Stortinget for Arbeidarpartiet, seier til Klassekampen at partiet vil sjå på saka med friske auge. Ho meiner Ap må ta stilling på ny, både fordi det i dag er ei ny stortingsgruppe og på grunn av Epstein-skandalen.

– Det vil vera umusikalsk å ikkje vurdera dette på nytt. Eg vil gå ein ny runde i stortingsgruppa før me bestemmer oss, seier Selnes.

Sjølv ser ho både fordelar og ulemper. Det viktigaste motargumentet er at sårbare menneske som absolutt ikkje vil ha namnet sitt i eit lobbyregister, kan la vera å ta kontakt med dei folkevalgte. Dermed vil eit slikt register kunna skapa større avstand mellom folket og Stortinget, meiner ho.

Men det er også ein forskjell på forslaget som no ligg på bordet og tidlegare forslag, påpeikar Selnes.

Kan bli fleirtal for lobbyregister

Skal man tro mytene skrev Valentinus brev til den han var forelsket i rett før han ble henrettet. Eller, han var en prest som ble helbredet og giftet par i hemmelighet, mot keiserens vilje. Ifølge Store norske leksikon fins det minst to forskjellige Valentiner, og vi kan vi takke katolikkene for at vi i dag feirer Valentinsdagen. Det var de som vred om på en romersk fest for fruktbarhetsguden Pan – og som i 1969 sluttet med feiringen.

god grunn. Dagen er mest populær i USA, som er høyborgen for alt som kan kommersialiseres. I dette tilfellet kort, roser, konfekt og syntetisk, rødt godteri. Men også i Norge har dagen fra begynnelsen av 2000-tallet glidd inn vokabularet vårt og økt salget av alt som kan pyntes med røde hjerter.

viraken i handelsstanden: Man kan se Valentinsdagen, eller Alle hjerters dag, som uttrykk for noe helt grunnleggende. Behovet for å feire kjærligheten, forelskelsen, vennskapet, brevskrivingen, de gode ordene, de nye sammenføyningene – det er limet som holder oss alle sammen, i parforhold, i familien, som søsken og venner.

 har vi de siste årene fått en egen nyvinning på Valentiner-feltet: Drop-in bryllup. Det er dermed ikke for seint å bestemme seg akkurat i dag for å gifte seg. Om du som leser dette får lyst til å uttrykke din kjærlighet, hopp i det. Gå ned på kne, skriv et brev, gi en klem eller ring noen du er glad i.

Hjerter

På den ene hånda har han tatovert et enkelt lite kors. Det er en påminnelse om tida han var sint og at det gikk ut over både ham selv og de han er glad i. Mannen som blir kalt for Store Vennlige Kjempe, som snakker om fellesskap på innpust og utpust og som de siste 20 årene har hatt så mange tillitsverv i fagbevegelsen at det sjokkerer ham selv, blir stille når han skal forklare hva korset betyr.

– Jeg hadde en hund som bare fikk oppleve meg sint, sier Stian Pettersen Sagvold, og fortsetter:

Mora mi sier at han fikk kjeft hele tida. Det har jeg følt mye skam for. Hadde jeg ikke skjerpet meg, hadde jeg ikke hatt verken familie eller hus.

På den andre hånda har han familiens skogfinske merke, som tidligere ble risset inn i verktøy for å holde onde ånder unna.

Stian Pettersen Sagvold følger i fotsporene til andre ruvende skikkelser i fagbevegelsen når han denne våren skal innta et av maktas aller innerste kamre. Som én av seks personer skal han forhandle fram lønna på vegne av oss alle. Den særegne norske modellen gjør at de såkalte frontfagene – altså konkurranseutsatt industri – forhandler først og setter taket for hvor mye lønnsøkning alle andre bransjer kan kreve.

Sagvold ble valgt som nestleder for Fellesforbundet i fjor høst. Den tidligere klubblederen for Aker Solutions verft i Verdal i Trøndelag har tatt steget opp på den nasjonale arenaen, og han er livredd for å miste bakkekontakten.

Hjemme i huset i Verdal trasker han sindig rundt i sokkelesten. Rundt føttene hans vimser den seks år gamle beaglen Ekko. Han får mye kos og kjærlig oppmerksomhet.

Huset har han og familien satt opp med mye egeninnsats. Her er alt stort, som mannen selv. Sagvold flirer litt av at det eneste han fikk bestemme av interiøret i huset, var tapetet på do. Valget falt på en svart tapet med krokodilleskinnsmønster i relieff.

To raggsokker, det tenkte jeg måtte være greit å ta imot

En tidligere sint mann

– Protestene var en kulturell og politisk oppvåkning, sier den samiske aktivisten Aslak Heika Hætta Bjørn

For knappe to uker siden pakket aktivistleiren ved Nussirs planlagte kobbergruve i Repparfjord i Finnmark ned telt og kjettinger. I denne siste runden sto leiren i 200 dager, og den er dermed en av de lengstvarende ­protestleirene i nyere norsk historie.

Aslak Heika Hætta Bjørn var med på å opprette den første leiren ved Repparfjorden sommeren 2021.

– Aksjonistene skal være stolte av å ha holdt på så lenge som de har gjort, sier Bjørn.

Han er hovedtaler under dagens feiring av samenes nasjonaldag på rådhuset i Oslo, tre år etter at han selv vrengte kofta i protest og avsky over norske myndigheters handlinger.

I 2023 inntok han lobbyen til Olje- og energidepartementet for å markere at det hadde gått 500 dager siden Høyesterett avsa sin dom i Fosen-saken. Resten er historie: Aktivistene okkuperte, livestreamet, ble båret ut av politiet, skapte reaksjoner og fikk sympati landet rundt.

– Jeg må være så ærlig å si at jeg håpet at aksjonene skulle føre til større endringer i energipolitikken, sier Bjørn.

Siden i høst har han vært sametingsrepresentant for Norske Samers Riksforbund (NSR). I tillegg har han jobbet som rådgiver for Rødt på Stortinget.

Protestene var en kulturell og politisk oppvåkning.

Kampen fortsetter

– Dette haster av en grunn. Det er alvorlig syke mennesker som venter på et nytt system, sier Anna Molberg.

Hun er Høyres representant i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget og var sentral i arbeidet med å sikre bedre rettigheter for brannkonstabler og feiere som blir syke av jobben.

I fjor sommer vedtok et samlet storting endringer i yrkesskadeerstatningen, blant annet et hurtigspor for å få sju kreftdiagnoser inn på lista over sykdommer som gir rett på erstatning. Hurtigsporet ble vedtatt særlig med tanke på brannkonstabler og feiere, som utsettes for helseskadelige kjemikalier og stoffer på jobb.

Regjeringen ble bedt om å komme tilbake til Stortinget med et lovforslag. På spørsmål fra Klassekampen svarte regjeringen lørdag at de vil komme med et lovforslag i januar 2027.

– Regjeringen nedprioriterer og trenerer vedtaket. Men de kan ikke overkjøre Stortinget. De må levere selv om Ap stemte imot. De har flertallet imot seg.

FNs kreftforskningsbyrå IARC har dokumentert at det er høyere risiko for kreft hos brannfolk, som jevnlig er i kontakt med skadelige stoffer.

Frida Holsten Gullestad

Artikler

Høyre-styrte Trondheim kutter i budsjettet på tross av overskudd. Partiets nestleder Ola Svenneby skryter av byen.

Kjelleren

Advarer om 35 kr literen: – Dramatisk

Tror krigen kan dele Norge i to

Om stormaktene ikke bryter Irans oljeblokade av Hormuzstredet, kan verdensøkonomien bli kastet ut i full krise, sier Rystad Energy-analytiker.

Iran-krigen kan sette en stopper for rentekutt. Handelsbankens Marius Gonsholt Hov tror renta kan øke fra dagens 4 prosent til 4,5 før 2026 er omme.

Støvkanin

KrF til topps

Kommunen går 519 millioner i pluss, men beboere får ikke dusje

I Maria Sødahls spillefilm «Paradis» blir en dansk families drømmeferie forpurret av båtflyktninger.

På vippen

Vil ta «gullkort» fra eks-politikere

Astri Holm fyller 75 år i dag

271 politikere har forlatt Stortinget med «gullkort»

SVs Sunniva Holmås Eidsvoll krever strengere nasjonale regler for hva norske elever kan se på sine digitale skoleenheter.

Spiller gjerne med åpne kort

I 2018 vedtok politikerne i Trondheim å innføre et lobbyregister. Åtte år seinere er det fortsatt ikke på plass.

Arbeiderpartiet snur og åpner likevel for å opprette lobbyregister på Stortinget

Hjerter

En tidligere sint mann

– Protestene var en kulturell og politisk oppvåkning, sier den samiske aktivisten Aslak Heika Hætta Bjørn

Regjeringen er treige med å sikre brannkonstabler og feiere rett på erstatning for sykdom og skader pådratt i tjenesten, mener Anna Molberg (H).

LoveMm

Ber regjeringen rykke ut

Erik Charbellet går fra politiet til det nyopprettede Fair Play-kontoret i Møre og Romsdal. Han er sjokkert over omfanget av arbeidslivskriminalitet.

Norske tillitsvalgte drar til Sverige for å støtte de svenske Tesla-arbeiderne som etter 820 dager fortsatt streiker.

Norske partier står samlet i sin motstand mot Trumps straffetoll. – Fullstendig uakseptabelt, mener Bård Ludvig Thorheim, næringspolitisk talsperson for Høyre.

Høyre-styrte Trondheim kutter i budsjettet på tross av overskudd. Partiets nestleder Ola Svenneby skryter av byen.

Kjelleren

Advarer om 35 kr literen: – Dramatisk

Tror krigen kan dele Norge i to

Om stormak­tene ikke bryter Irans oljeblo­kade av Hormuz­stredet, kan verdens­øko­no­mien bli kastet ut i full krise, sier Rystad Energy-analytiker.

Iran-krigen kan sette en stopper for rentekutt. Handels­bankens Marius Gonsholt Hov tror renta kan øke fra dagens 4 prosent til 4,5 før 2026 er omme.

Støvkanin

KrF til topps

Kommunen går 519 millioner i pluss, men beboere får ikke dusje

I Maria Sødahls spillefilm «Paradis» blir en dansk families drømme­ferie forpurret av båtflykt­ninger.

På vippen

Vil ta «gullkort» fra eks-politikere

Astri Holm fyller 75 år i dag

271 politikere har forlatt Stortinget med «gullkort»

SVs Sunniva Holmås Eidsvoll krever strengere nasjonale regler for hva norske elever kan se på sine digitale skole­en­heter.

Spiller gjerne med åpne kort

I 2018 vedtok poli­ti­kerne i Trondheim å innføre et lobby­re­gister. Åtte år seinere er det fortsatt ikke på plass.

Arbei­der­par­tiet snur og åpner likevel for å opprette lobby­re­gister på Stortinget

Hjerter

En tidligere sint mann

– Protestene var en kulturell og politisk oppvåkning, sier den samiske aktivisten Aslak Heika Hætta Bjørn

Regje­ringen er treige med å sikre brann­kon­stabler og feiere rett på erstatning for sykdom og skader pådratt i tjenesten, mener Anna Molberg (H).

LoveMm

Ber regje­ringen rykke ut

Erik Charbellet går fra politiet til det nyopp­ret­tede Fair Play-kontoret i Møre og Romsdal. Han er sjokkert over omfanget av arbeids­livs­kri­mi­na­litet.

Norske tillits­valgte drar til Sverige for å støtte de svenske Tesla-arbeiderne som etter 820 dager fortsatt streiker.

Norske partier står samlet i sin motstand mot Trumps straffe­toll. – Full­sten­dig uaksep­ta­belt, mener Bård Ludvig Thorheim, nærings­po­litisk talsperson for Høyre.

Om stormaktene ikke bryter Irans oljeblokade av Hormuzstredet, kan verdensøkonomien bli kastet ut i full krise, sier Rystad Energy-analytiker.

Iran-krigen kan sette en stopper for rentekutt. Handelsbankens Marius Gonsholt Hov tror renta kan øke fra dagens 4 prosent til 4,5 før 2026 er omme.

I Maria Sødahls spillefilm «Paradis» blir en dansk families drømmeferie forpurret av båtflyktninger.

SVs Sunniva Holmås Eidsvoll krever strengere nasjonale regler for hva norske elever kan se på sine digitale skoleenheter.

I 2018 vedtok politikerne i Trondheim å innføre et lobbyregister. Åtte år seinere er det fortsatt ikke på plass.

Arbeiderpartiet snur og åpner likevel for å opprette lobbyregister på Stortinget

Regjeringen er treige med å sikre brannkonstabler og feiere rett på erstatning for sykdom og skader pådratt i tjenesten, mener Anna Molberg (H).

Ber regjeringen rykke ut

Erik Charbellet går fra politiet til det nyopprettede Fair Play-kontoret i Møre og Romsdal. Han er sjokkert over omfanget av arbeidslivskriminalitet.

Norske tillitsvalgte drar til Sverige for å støtte de svenske Tesla-arbeiderne som etter 820 dager fortsatt streiker.

Norske partier står samlet i sin motstand mot Trumps straffetoll. – Fullstendig uakseptabelt, mener Bård Ludvig Thorheim, næringspolitisk talsperson for Høyre.