Frida Holsten Gullestad

#fff

– OECD gjør det testbare viktigst, med mindre lek, mer læringstrykk, mer byråkrati og flere tidstyver. Dette gir en smal og forenklet forståelse av hva skolen er, sier Simon Malkenes.

Malkenes er skoleforsker og lærer med doktorgrad om OECDs påvirkning på norsk skole. Neste uke kommer han med boka «Humankapitalen» om temaet.

Han er kritisk til å styre skolen etter resultatene fra Pisa-testen. Prestasjonene i testene har fått Skole-Norge til å koke. En tredel av elevene leser for dårlig til å klare seg i videre skolegang og arbeid.

I går varslet regjeringen til VG at den vil løse lesekrisa ved å bruke en halv milliard kroner på undervisning i grupper på småtrinnet.

Malkenes mener vi i 25 år har hørt på feil doktor og fått feil medisin:

– Sammen med slike undersøkelser må man også ha problembeskrivelser fra lærere som står i klasserommet, fra rektorer og skoleledere. De vil gi helt andre beskrivelser. Når det forsvinner, kan du forsterke problemene eller ende med å løse problemer som ikke fins, sier Malkenes.

Han hevder at dette har skjedd siden det første Pisa-­sjokket slo inn i norsk skole-­offentlighet i 2001. Siden den gang har resultatene fra OECD og Pisa fått dominere debatten:

– Den skolen vi laget etter det første Pisa-sjokket, var bygget opp etter OECDs oppskrift. Medisinen vi foreskriver, kommer også fra OECD. Samtidig blir lærere og rektorer sine problembeskrivelser i mindre grad tatt hensyn til, sier Malkenes.

Vi har en unik felles­skole vi trenger å bevare.

Skoleforsker vil ha Norge ut av Pisa-testene

– Det er uanstendig at vi i vårt land ikke har bedre omsorg til alvorlig psykisk syke, sier Randi Rosenqvist, en av Norges mest profilerte rettspsykiatere.

Hun er svært kritisk til kuttene norske fengsler står overfor:

Kriminalomsorgsdirektoratets spareplan for fengslene

: 83 millioner kroner skal kuttes i løpet av året. Nyansettelser skal settes på pause, og fengselsbetjenter erstattes med kamera.

Samtidig som fengslene må spare, er det mer alvorlig psykisk sykdom i fengslene, sammenliknet med få år tilbake:

– Antall plasser i psykiatrien er omvendt proporsjonal med hvor mange som sitter fengslet, sier Rosenqvist.

Rettspsykiateren peker på flere årsaker:

• Fra 1990 til 2022 er antall psykiatriske sengeplasser redusert kraftig, fra 2,5 til 0,75 plasser per 1000 innbyggere, ifølge Statistisk sentralbyrå. Mange får ikke hjelp i tide, og psykosebehandling tar ikke kortere tid nå enn i 1990.

• Samtidig er fengselsbefolkningen endret. Lettere dommer sones som samfunnsstraff og med fotlenke ute i samfunnet. Dette gjør at det er færre psykisk friske i fengsel i dag.

– Det kan også være at det er blitt flere med psykisk sykdom generelt i samfunnet, sier Rosenqvist, som peker på at antallet som blir dømt til psykisk helsevern, tvungen omsorg og forvaringsdom har gått dramatisk opp siden 2017.

Jeg vil påstå at mange kronisk psykotiske pasienter får ikke-forsvarlig helsehjelp.

Tror kutt i fengslene vil gå ut over psykisk syke

Christopher Olssøn

De siste tre årene har over 200 fengselsbetjenter sluttet hvert år, uten at like mange har blitt ansatt. Det viser tall fra Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF). Antallet som har sluttet, er en dobling fra årene før. Samtidig er det 800 ufaglærte vikarer i etaten.

– Vi er inne i en bemanningskrise. Det har gått for langt, sier Asle Aase, leder av NFF.

– Når det slutter over 200 i året, reiser mye kompetanse og erfaring. Det er så nedslående, fortsetter han.

fengslene har fått beskjed om å spare 83 millioner 

kroner i løpet av året. Kriminalomsorgsdirektoratets plan er at alle nyansettelser skal settes på pause, at fengslene skal få på plass strenge regler for vikarbruk og droppe kurs og videreutdanning.

Aase er svært kritisk til spareplanen for en allerede underbemannet bransje. Hans tillitsvalgte fra fengsler over hele landet melder om timevis på jobb med færre folk – og tynnere bemanning.

– Direktoratet sender konsekvensene ned i linja, sier Aase.

Han spår at sparingen vil føre til mer isolering på de innsatte. Manglende kapasitet på celler vil bety flere dubleringer – to innsatte på samme celle, mindre aktiviteter og tilbakeføringsarbeid og flere episoder med bråk mellom innsatte og ansatte.

Skal nyansettelser settes på pause, vil fengslene kunne gå glipp av studentene som blir ferdig på fengselsskolen i år.

Forbundsleder roper varsku om fengsler: – Vi er inne i en bemanningskrise

Innsatte som kaster avføring etter de ansatte. Slik ­beskriver Egil Gabrielsen hverdagen på Trondheim fengsel. Nå har fengselet fått beskjed om å ta fram sparekniven, og han frykter for framtida.

Før sommeren fikk landets fengsler brev om at de må spare inn 83 millioner kroner i løpet av året. Beskjeden kom fra Kriminalomsorgsdirektoratet, som foreslår følgende grep:

• Ingen nyansettelser og strenge regler for vikarbruk.

• Mer kameraovervåking i stedet for fengselsbetjenter.

• Sette kurs og videreutdanning på pause.

Brevet har fått fengslene til å trykke på alarmknappen.

– Vi kan ikke spare mer enn det vi gjør i dag, sier Egil Gabrielsen, leder av Trondheim Fengsel.

– Bare i år har vi et merforbruk på én million kroner i måneden. Vi driver ikke på en råflott måte. Vi gjør det vi må, sier Gabrielsen.

Fengslene bytter ut folk med kameraer

Kristin Clemet er tilhenger av friskoler, men vil ikke ta barn ut av fellesskolen

– Da Pisa-resultatene ble offentliggjort, skrev du på Facebook at det er kritisk at et av verdens rikeste land, med verdens rikeste skole, ikke greier å sørge for at befolkningen blir alfabetisert. Det er sterke ord?

– Jeg har i flere egenskaper reist mye i fattige land og blitt vist rundt på skoler hvor jeg har møtt barn som drømmer om å gå på skolen. Det de drømmer om, er å lære bokstaver og tall, det helt grunnleggende. Det var også tanken bak skolen vår, at befolkningen ikke skulle være analfabeter. Men så inkluderer skolen stadig mer, og den bruker stadig mer ressurser, hvilket er naturlig, men vi kan ikke svikte på det mest grunnleggende.

– Ingen kan peke på nøyaktig hva. Trekk ved samfunnsutviklingen slår inn i skolen. De norske Pisa-forskerne og Fellesskoleutvalget peker på faktorer som digitalisering, endrede lesevaner, høyere fravær og pandemien. Men vi må også se på årsaker internt i skolen og i vår egen skolepolitikk.

– Myndighetene må ha styringsinformasjon. Vi må vite hvordan det går for at vi skal kunne sette inn tiltak når det er nødvendig. Formålet med de nasjonale prøvene er å sjekke kvaliteten på opplæringen. Men nå avvikler regjeringen dem nesten uten politisk diskusjon. Myndighetene kan ikke styre i blinde. Da vil vi jo fortsatt få sjokk en gang iblant når Pisa-undersøkelsene kommer.

– Apropos Pisa-sjokk: Du var utdannings- og forskningsminister fra 2001 til 2005, rett etter det første Pisa-sjokket i norsk skole, og hadde ansvaret for reformer den gang. Nå ligger vi under nivået den gang. Tok du skolen i feil retning?

– Nei. Det gikk veldig bra etter at reformen Kunnskapsløftet ble innført. Fram til 2016 gikk det oppover. Ser man på Pirls-undersøkelsen (Progress International Reading Literacy Study, red.anm.) av leseferdighetene på fjerde og femte trinn var det en veldig tydelig framgang.

– På Facebook skriver du at du er skeptisk til deler av Fagfornyelsen fra 2020, fordi den etter din mening utvidet skolens samfunnsoppdrag til å omfatte «alt». Hva bør defineres ut av oppdraget?

Det er et voldsomt press på å utvide samfunnsoppdraget.

Kristin Clemet vil teste barna ut av lesekrisa

Aleksander Åsnes

Anniken C. Mohr

#000

Kong Harald V samla folket ein siste gong

14 menneske følgde nøye med på fire flatskjermar på Sandaker Cafe då kong Haakon, statsminister Støre, ­Volodymyr Zelenskyj og kong Felipe av Spania gjekk roleg nedover Karl Johans gate i går.

Kvar dag frå klokka ti er stamgjestane på plass kring borda med rimeleg øl. Slik var det òg i går.

– Dei siste tolv dagane har vore spesielle. Særleg den morgonen då kong Harald døydde, var rar. Han var jo kongen vår, seier Bjørn Tore Five.

Sandaker Cafe har eigen inngang i det vesle kjøpesenteret Sandaker senter på den indre austkanten av Oslo.

Då kong Olav vart gravlagd 30. januar 1991, vart det oppmoda om å ikkje arrangere dans, og mange barar og restaurantar valde å stenge heilt.

På Sandaker er det korkje dans eller stengt. Lyden frå tv-skjermane fyller rommet, og dei svartkledde statsleiarane på tv-skjermane får folk til å mimre om den dagen i 1991.

– Eg likar kongen, men eg er mot kongehus. Eg tykkjer ikkje det er demokratisk, seier Sølvi Hjelmeseth.

– Så lenge det fungerer, tykkjer eg at det er greitt, ­seier Øiahals.

Stille og samla til eit siste farvel

I går kunne VG bringe «nyheten» om at Billie, forsvarets terapihund, var tilgjengelig utenfor Slottskapellet i Oslo, for å gi kos til folk som måtte trenge ham. VG, Dagbladet og Nettavisen slo stort opp at en stortingsrepresentant fra Ap ikke var klar over fotoforbudet inne i kapellet og hadde tatt mobilbilder av kongens båre. Saken ble avslørt av NRKs direktesendte bilder fra kapellet, som også viste båren.

en konge gått bort, og vi har fått en ny. Men må dekningen være så kongeservil og altomfattende? Vi setter ikke mer pris på Harald av at Nettavisen mobber en ung Ap-politiker? Eller av at politikere ikke skal få uttale seg om politikk i to uker? Vi er et monarki, men det er faktisk mulig både å gå i trapp og tygge tyggegummi samtidig. Vi kan sørge og holde demokratiets mange samtaler i gang.

 kongehyllesten ulmer også tidligere overdekkede saker, som i sorgen underkommuniseres, men som uansett er der: Dronning Mette-Marits forbindelser med den overgrepsdømte amerikaneren Jeffrey Epstein. At dronningens sønn Marius Borg Høiby soner med fotlenke på Skaugum, med nye rettsrunder på vei. At kongens svoger, en amerikansk sjaman, har uttalt at barn har skyld i sin egen kreft. Spådommen herfra er at vinden kommer til å snu, fra logrende livedekning til en noe mer analytisk tone. Hvis ikke kan vi alle få behov for kos fra terapihunden Billie.

Terapi

Potensielt 30.000 mennesker inntar torget i Trondheim til årets prideparade neste uke. Da skal det føles trygt.

Arrangørene av Trondheim Pride bruker 150.000 kroner på ekstraordinære sikkerhetstiltak, av et totalt budsjett på rundt 600.000 kroner. Det går til ting som sikkerhetsgjerder, barrikader, vektere, avsperring av veier, ambulanse og ambulansepersonell. Festivalen har så langt sprengt eget budsjett med 20–30.000 kroner.

– Hendelsene i Berlin har satt en støkk i mange, sier Christine Hesla, leder av Fri Trøndelag og Trondheim Pride.

Under et pride-arrangement i den tyske hovedstaden Berlin i slutten av juli i år kjørte en mann inn i en folkemengde med en hvit varebil for deretter å angripe flere mennesker med machete. Én person ble drept og minst 29 skadd, ifølge BBC.

Hesla understreker at hun aldri har følt seg truet i Trondheim, men at Pride, etter dialog med politi og redningsetatene, har valgt å øke sikkerheten.

Hesla har selv deltatt i paraden i Berlin, men ikke i år. Hun var selv til stede da Oslo Pride ble utsatt for et terrorangrep i 2022. I flere år på rad har hun holdt appell under Pride-paraden i hjembyen Trondheim.

– Hver gang åpner jeg med at vi trenger denne paraden, mer enn noensinne, og mer for hvert år. Vi trenger å kjenne at byen vår støtter oss, sier Hesla.

Hendelsene i Berlin har satt en støkk i mange.

Trondheim Pride har styrket sikkerheten

Pål Hellesnes

Anne Kari Hinna

To dager før kong Harald gikk bort, sparket LO i gang en stor debatt om en av deres viktigste saker: AFP-ordningen. LOs plan er at den skal avgjøres i forhandlinger med NHO før lønnsoppgjøret, og at det skal funderes i grundig debatt blant medlemmene.

Men den debatten når ikke offentligheten før etter den nasjonale sørgeperioden er over 10. september. Det har LOs ledelse avgjort, i retningslinjer sendt ut til alle LO-forbund.

– Det handler om respekt for kongens død. Som Kine (Asper Vistnes, LO-leder, journ.anm.) skrev i sin kondolanse, har han betydd mye, også for våre medlemmer, sier spesialrådgiver i LO Geir Solaas Moen.

LO-retningslinjene sier at LO ikke skal drive «utadrettet virksomhet i perioden», inkludert verving. «Interne aktiviteter som kurs, arrangementer for tillitsvalgte og medlemmer som ikke bærer preg av fest og feiring, kan gjennomføres», står det.

– LO driver ikke utadrettet virksomhet i den nasjonale sørgeperioden, og vi tar ikke initiativ til utspill eller debatt i offentligheten, sier Moen.

– Dere startet nettopp en stor prosess om AFP-ordningen, der dere sa det skulle være mye debatt. Og så stanser det?

– Dette gjelder først og fremst utspill eller debatt i det offentlige rom i noen få dager fram til kongens gravferd. Vi legger ikke ned alt arbeid. Det blir fortsatt tilbud om infomøter, konferanser og webinarer om AFP for våre medlemmer og tillitsvalgte. Men jeg understreker at forbundene har ansvar for sine egne prosesser.

– Og om dere får spørsmål fra media om saker?

LO fryser debatten

– Det var kaos i Trondheim Høyre denne uka, etter at Nina Westad ble benket inn som ordførerkandidat for partiet, rett under nesa på nominasjonskomité og sentrale politikere i partiet. Hvordan kunne det skje?

– Det er sammensatt. Noe av begrunnelsen er at en del i ledelsen av Trondheim Høyre, deriblant meg, har sovet på vakt.

– Torsdag kom det fram at Westad har holdninger som avviker kraftig fra partiets linje, blant annet om utenrikspolitikk og Trump. Men dere har visst om dette lenge?

– Ja, stykkevis og delt. Men jo større puslespillet blir, dess verre blir det. Samme kveld som nominasjonsmøtet var, var en rekke medlemmer i kontakt med meg og fortalte at ting er slettet fra Westads profiler på Bluesky og i meldingstråder, og at Facebook-profilen hennes virket kjemisk renset som om noen hadde vært inne og gjort en jobb. Dette var en større utfordring enn at det var noen som på ett tidspunkt hadde ment noe som var dumt.

– I en melding formidlet av Adresseavisen skriver hun at hun «håper Trump får laget badestrand på Gaza. Da skal jeg dra dit å sole meg». Hva tenker du om dette?

– Jeg er veldig skuffet først og fremst. Det er ikke i tråd med det Høyre står for og det jeg står for. Uavhengig av hva du måtte mene om Israel-Palestina-konflikten så underslår utsagnet at det er enorme menneskelige lidelser på Gaza. Det som har foregått der er helt forferdelig. Da synes jeg man skal holde seg for god for å trivialisere det på den måten.

– Hvorfor grep dere ikke inn før? Hun har sittet i bystyret og ble kumulert inn i 2023?

– Det er folk som har tatt opp dette med meg. Hadde hun ytret de synspunktene i bystyresalen eller på partimøter ville det vært grunn til korreks eller sanksjon. Men så lenge politikerne stemmer i tråd med programmet og det etiske regelverket, så er bruddstykker om støtte til Trump her og til JD Vance der, spesielt. Men det er ikke grunn til disiplinær reaksjon.

– Nå har hun trukket seg etter press fra partiet sentralt. Hva tenker du nå?

Mener at han selv har sovet på vakta

Fellesskoleutvalget har foreslått å gjøre skoledagene for de minste lengre. Utvalget vil gjøre tolv SFO-timer til en del av skoledagen, til det som i praksis blir en heldagsskole for de to laveste trinnene.

Dette sier flere av partiene på venstresida tvert nei til.

Rødt vil heller gå motsatt vei. Når Stortinget åpner i oktober, vil partiet foreslå å gradvis kutte 1350 timer fra grunnskolen.

– De minste barna trenger færre, ikke flere, skoletimer. I stedet for å resirkulere politikk som ikke virker, inviterer vi til å reversere feilslått politikk og kutte timetallet i småskolen, sier Hege Bae Nyholt, utdanningspolitisk talsperson i Rødt.

Siden 1990-tallet har grunnskolen utvidet timeantallet med det som tilsvarer to ekstra skoleår. Med seksårsreformen fikk elevene rundt 700 timer mer i året. I årene som fulgte, ble det lagt til ­ytterligere 700 timer for de minste. Mange av timene er i norsk og matematikk, i ­hovedsak på de laveste trinnene.

– På tross av dette opplever stadig flere barn at de ikke mestrer skolen. Mange strever med motivasjon, ­skolefravær og skolevegring. Vi vet at de ikke lærer mer, sier Nyholt.

Derfor foreslår Rødt å ­kutte der det har blitt lagt til flest timer, som er for de minste barna. Kuttet skal skje i samarbeid med sektoren.

SVs utdanningspolitiske talsperson Sunniva Holmås Eidsvoll støtter tanken om kutt. Partiet vil reversere deler av timetallsutvidelsene og prioritere penger til flere lærere.

De minste barna trenger færre, ikke flere, skoletimer.

Rødt vil kutte 1350 timer i barneskolen

Individualiseringen i norsk skole har gått for langt.

Det mener Bjørn Haugstad. Han leder Fellesskoleutvalget, som for ei knapp uke siden la fram sine anbefalinger for skolen. Forslaget om å flytte tolv SFO-timer på 1. og 2. trinn inn i skolen har fått mye oppmerksomhet. KrF-topp Joel Ystebø omtalte i VG anbefalingen som galskap. 

Haugstad, som selv har bakgrunn fra Høyre og som statssekretær i Kunnskapsdepartementet, er glad for debatten. Nå vil han derimot advare om det utvalget beskriver som en stadig mer individorientert skole.

«Lærere forteller om foreldre som overstrømmer skolen med meldinger og ønsker om at deres barn må følges opp på en bestemt måte», skriver utvalget.

– Det vi tenker på som et problem, er en individualisering som minner mer om egoisme. Noen blir så opptatt av å få det man oppfatter som sine rettigheter at det går på bekostning av fellesskapet som vi alle er avhengig av, sier Bjørn Haugstad.

– Bør man sette noen begrensninger for de rettighetene og individualiseringen?

– Vår rapport gjør et lite stykke arbeid med å synliggjøre at summen av godt begrunnede enkeltrettigheter kan bli mer enn fellesskapet klarer å håndtere.

Den overordna diagnosen utvalget kommer med er dyster:

Å lese skjønnlitteratur er en veldig effektiv måte for elevene å ­utvikle empati på.

Advarer mot «ego-skolen»:  «Foreldre overstrømmer skolen med meldinger og ønsker»

Denne veka startar skulane opp igjen. For dei aller fleste yngste barna går vegen vidare til skulefritidsordninga (SFO).

Då Fellesskuleutvalet nyleg la fram sine tilrådingar for norsk skule framover, var eit av forslaga å integrera dei tolv gratis timane med SFO-tid i skuletida. Omgrepet «heildagsskule» blir ikkje brukt, men utvalet foreslår ein over to timar lengre skulekvardag, men slår fast at talet på undervisningstimar ikkje skal aukast.

– Fellesforbundet er positive og trur at ein leksefri heildagsskule kan gi gode rammer for ein inkluderande og utjamnande skulekvardag, seier Joachim Espe, som sit i leiinga i Fellesforbundet.

– Men så er me også opptatt av ein meir praktisk grunnskule alt frå start. Det trur me blir endå viktigare om det skal meir timar inn i skulekvardagen, seier han.

Espe understrekar at ei slik omlegging også krev at det kjem meir ressursar til skulen. Ifølge utvalet er prisen på å flytta dei tolv timane over frå SFO til skulen i overkant av ein halv milliard kroner.

Fagforbundet, som organiserer mange tilsette i SFO, seier blankt nei til å ta SFO-timane inn i skuledagen.

– SFO bør halda på eigenarten sin som eit tilbod på premissane til barna, og ikkje bli nok ein læringsarena. Mange barn har behov for eit avbrekk etter ein lang skuledag, seier Marianne Bratsveen, leiar i Fagforbundets seksjon for oppvekst.

Me fryktar at SFO skal bli veldig skolsk.

Splid i LO om lengre skuledag

Til årets skolestart vet ikke myndighetene helt hvordan de skal håndtere kunstig intelligens. Foreløpig legger Utdanningsdirektoratet seg på et slags kortfattet føre-var på sine nettsider: Barn fra 1. til 7. klasse skal ikke ha tilgang til kunstig intelligens. På ungdomsskolen skal det brukes «gradvis og forsiktig gitt at lærerne har tilegnet seg tilstrekkelig kompetanse». På videregående skal elevene rett og slett lære seg å bruke KI faglig, intet mindre.

Felleskoleutvalget nettopp levert sin rapport, som fastslår fire fete risikoer ved bruk av KI i skolen: 1) underminering av demokratiet, ved at teknologien forsterker polarisering, ødelegger kritisk tenkning og sprer desinformasjon. 2) Læringen svekkes, ved at viktige skritt i en læringsprosess rett og slett hoppes over. 3) Personvernet utfordres, ved at elevene legger igjen sensitiv informasjon om seg selv. 4) Iboende upålitelighet. Når elevene bruker KI til å skaffe seg oversikt over tema de ikke allerede kan noe om, er det umulig å sile ut det som viser seg å rett og slett ikke stemme.

 sier det kommer nye råd i oktober. Men rådene som ligger der nå, ligner mer på en gravis utglidning enn en reell føre-var-holdning. Hvem sjekker at lærernes kompetanse er tilstrekkelig, hvilke KI-verktøy skal elevene slippes løs på og hvilken informasjon elevene må gi fra seg? Og ikke minst, hva kommer elevene til å lære, eller ikke lære, av fakta og desinformasjon, i løpet høsten?

Desinfo

Kasse på kasse med ulike matvarer bæres inn i en kjeller på Risvollan i Trondheim. Borettslagets litt slitte forsamlingslokale blir to ganger i uka til en matutdeling. Ned gangrampen kommer barnefamilier for å hente mat.

– Det har blitt generelt dyrt å leve og blir verre og verre for de som hadde lite fra før, sier Marthe Øyangen, som startet organisasjonen Hjelp mæ å hjelpe i 2014.

Hun har sett hvordan gruppa med fattige familier har økt, fra at hun fikk en ny søknad om hjelp i ny og ne, til flere i uka så langt i 2026. Mange forteller henne at økonomien ikke lenger strekker til på grunn av høyere priser på mat, bolig, strøm og diesel.

Denne uka er 88 familier innom for å hente hver sin matkasse. Maten kommer fra Matsentralen, som redder mat som er i ferd med å gå ut på dato, og fra donasjoner. I dag er det både grønnsaker, frukt, yoghurt og kjøtt i kassa, samt brødvarer og suppe. I gangen har gjengen med åtte frivillige satt opp et bord med donerte toalettartikler og vaskemidler. Hver familie kan velge seg to ting.

Øyangen og hennes frivillige sjekker mottakerne, som må sende inn dokumentasjon på inntekter og utgifter. Noen godkjennes ut året, andre for en kortere tidsperiode.

– Det har vært en jevn økning av folk som trenger hjelp. Vi har hele tida hjulpet foreldre på stønad, men under korona kom også de som er i jobb, som likevel ikke klarer seg, sier Øyangen.

Også flere andre matutdelinger i Trondheim melder om samme: Tilstrømmingen har økt, og ikke kun fordi folk vet om tilbudet. Behovet oppleves som økende.

– For enkelte er dette så skambelagt at det tar år før de tør spørre om hjelp, sier Øyangen.

Det har blitt verre for de som hadde lite fra før.

Flere står i matkø i Trondheim

Åge Aleksandersen føler fortsatt på et utenforskap

Jeg la på tvert. Jeg turte ikke, sier Åge Aleksandersen og ler.

En av Norges største stjerner forteller om da han selv ble 

. Åge hadde gitt ut plata «Fredløs» med Bob Dylan-låter på trøndersk, akkompagnert av en bulgarsk fiolinist. Plata ble sendt til en amerikansk bekjent, som ringte fra fest. Han sto ved sida av Dylan, som var klar til å snakke med sin norske fan.

– Hva skulle jeg sagt til ham, sier Aleksandersen.

Han har holdt seg langt unna alle Dylan-konserter, selv da han spilte i Trondheim.

– Bob Dylan er jordklodens mest imponerende skapning, men jeg må ha ham i små doser.

– Han tærer på kreftene mine og utfordrer meg. Hva prøver han å si meg nå, med hamskiftene sine? Hvem andre dukker opp og står med ryggen til publikum, eller spiller orgel en hel kveld?

Nå er Åge Aleksandersen selv på en ny kurs. Etter 50 år med Sambandet la de opp i fjor. De spilte sin aller siste konsert foran 25.000 tilskuere på Lerkendal i september. Åge var klar for å prøve noe nytt.

Alltid på utkikk

På søndag ga Norges VM-seier mot Brasil utslag på Richters skala. Før fotballkampen hadde byrådet i Trondheim greid å arrangere en halvtimes roing på torget, før alle måtte gå hver til sin tv-skjerm, hjemme eller på byens utested. Den eventuelle folkefeiringen oppsto spontant, i ettertid, på eget initiativ i gata.

Tryggvason-statuen fått flaggkappe, og folket krever gratis visning av lørdagens kvartfinale mot England: På torget, for alle. Byrådsleder Ketil Reinskou (H) har sagt til Adresseavisen at han vil prøve å få det til. Men først må han finne noen som kan organisere, og noen som kan betale, sier han. Kanskje hinter han til egen ordfører, Kent Ranum (H), som tidligere i vår hadde bursdagsfest for 600 gjester med konsert i Nidarosdomen og forestilling på Nye Hjorten Teater, betalt av egen lomme,

flott om rikingene tar regningen. Men i en by som brukte 1,2 milliarder kroner på å arrangere ski-VM, bør det ikke finnes penger til en storskjerm og vektere i noen timer? Ikke noe galt med langrenn, men skisporten skaper rett og slett ikke den samme fellesskapsfølelsen som Haaland og gjengen. Byrådet har uansett skrytt av at kommunen går 1,5 milliarder kroner i overskudd i år, så her fins det åpenbart midler til fellesskapsopplevelser? Med en vri på «Hvor var du da Oddvar Brå brakk staven?», spurte SV-er i bystyret Nils Heldal: «Hvor var du da byrådet ikke klarte å lage folkefest?»

Folkefest

Norge har gått av hengslene før søndagens VM-kamp mot Brasil. Selv uinteresserte er interessert og kjenner det rykke i romusklene. 

at vikingene seilte når de skulle langt av gårde, og at de sannsynligvis ikke trommet takta urytmisk. Gode roere kunne instinktivt kjenne takta i skipet. Men vi kjenner draget fra tidsånden, og den er ikledd rød og blå fotballtrøye, og en vikinghjelm hist og her.

allerede fått varige konsekvenser. På forsida av VG lå i går et bilde av to babyer, i flaggsokker, omkranset av rødt, hvitt og blått. De ble født på Hjelset sykehus under kampen da Norge gikk videre i VM, til hvert sitt mål. Den ene skal hete Erle, oppkalt etter Erling Braut Haalands mål. Den andre får kanskje, kanskje ikke, mellomnavn etter Antonio Nusa.

skal Norge spille mot Brasil, fra klokka 22 til 23.50, eller klokka ett med eventuelle ekstraomganger. Enkelte har betalt 240.000 kroner for å dra til USA, tre personer i fire dager, for å være til stede der. Andre skal se kampen hjemme i sofaen, på NRK. Forrige gang disse to landene møttes i VM, var i 1998. Det er en kveld folk husker, interessert eller ikke. I byene forbereder nå politi og legevakt seg på folkemengde og kok, 28 år etterpå. Nytt denne gangen er at ølsalget kan holde på til klokka seks, og at siste buss går som vanlig, litt på tolv. Kanskje kommer vikinghjelmen til sin nytte, når alle skal ro seg hjem på elsparkesykkel.

Ro, ro, ro

Sp, Rødt og MDG vil stramme inn tilgangen på elsparkesykler

Fra St. Olavs hospital roper legene et varsko om elsparkesykkelulykker. Klassekampen skrev nylig om at det ligger an til ny rekord i antall skader i år på legevakta i Trondheim.

Det har også vært en økning i de mest alvorlige skadene, og flere med potensielt livstruende og varige mén havner hos sykehusets traumeteam. Mange av de skadde er menn mellom 20 og 40 år som ikke har brukt hjelm. 40 prosent er ruset, ifølge legene.

Trenden med flere alvorlige skader ser man også i Bergen og Oslo. I Oslo opplyser skadelegevakta at 75 prosent av dem som har skadet seg, har kjørt en leid elsparkesykkel.

– Dette er alvorlige skader som kunne vært unngått, sier Kjersti Toppe (Sp), leder av helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

– Det er ikke lov å bruke elsparkesyklene med promille og være to på. Men jeg ser det hele tida – at folk kjører både to og tre på syklene, uten at det får konsekvenser, sier hun.

Hun mener politiet må på banen for å håndheve lovene som allerede finnes. I tillegg må det sterkere lut til: nattestengning i alle byer og lavere fart.

– Vi må ha mål om null alvorlige skadde på elsparkesykkel i Norge. For å få til dette må vi ta de reguleringene som trengs, sier Toppe.

Dette er ­alvorlige ­skader som kunne vært unngått.

– De tøffe ­mannfolka kan vi ikke regulere oss bort fra

Carl Frode Tiller er barn av «gjør-det-sjøl-ideologien»

Han elsker egentlig å lure folk. En gang gikk det så langt at Carl Frode Tiller sendte et falskt brev til søstera, som da var 18 år. Brevet var poststemplet i Oslo og tilsynelatende fra en serber de hadde møtt på interrail. Han ville søke asyl i Norge og var på vei mot Namsos, hvor han skulle søke et nytt liv med Tillers søster.

Selv var den litt eldre Carl Frode student i Trondheim og hadde raskt glemt hele greia. Da han ringte hjem fra nærmeste telefonkiosk, hadde familien ringt politiet, og fremmedpolitiet var på utkikk.

– Jeg måtte innrømme at det var jeg som sto bak. De var ikke akkurat blide, sier Tiller med et skjelmsk smil.

Den type kreativt opplegg, med å sette i gang små skuespill i hverdagen, er over. Nå får forfatteren utløp for kreativiteten på annet vis.

I juni ble Carl Frode Tiller tildelt LOs litteraturpris for de to romanene «Arbeidarhjerte» 1 og 2. I anmeldelsene framheves det at han skriver fortellingen om Norge og om den moderne mannen. Han som mangler det fellesskapet en tydelig klassetilhørighet kunne tilbudt og som savner et større prosjekt.

Hovedpersonen Trond ligner forfatteren. Han er oppvokst blant arbeiderklassen i Namsos og har gått gjennom den samme klassereisa. Den går fra boligene i arbeiderstrøket Prærien via selvbygget hus i Gullvikmoen, til en akademisk middelklasse i den litt større byen Trondheim. Trond har, som forfatteren, studert på universitetet på 1990-tallet og bor tilsynelatende i samme område som Tiller, i et hus med hage. Begge strever med spennet mellom pietistiske besteforeldre på den ene sida og kommunistiske på den andre. Begge er koplet til en arbeiderklasse med andre verdier enn de pratende klassene i byen.

– Kanskje denne skrivingen var nødvendig for å få til å lande. Nå føler jeg meg trygg på at det går an å leve i det mellomrommet, sier Tiller.

 diktning, ikke biografisk sannhet. Han er ikke Trond. Han er ikke alkoholiker og har ikke mistet jobben, eller ropt n-ordet til 

 elever som nektet å si «weniger», altså mindre på tysk, fordi det ligner for mye på n-ordet. Han går ikke rundt i byen og sier grenseoverskridende ting til ansatte i bokhandelen, og han har heller ikke hatt en oppvekst fylt av vold. Han fikk ris på rumpa, som mange andre i den perioden, men det sluttet fort, sier han.

Gjør det sjøl

Økningen i ulykker på elsparkesykkel kunne vært unngått, mener leger i Trondheim.

De siste årene har det vært en dobling i antallet som har havnet på traumeteamet ved sykehuset i Trondheim etter å ha skadet seg på elsparkesykkel.

Det tverrfaglige teamet trommes sammen for å redde pasienter med særlige alvorlige skader. Mens de i årene fram til 2024 tok imot 11 til 13 slike pasienter, havnet 21 personer der i fjor. Hittil i år har de mottatt 10 pasienter, viser ferske tall fra St. Olavs hospital.

Hvilken type skade pasientene har, kan variere, men alle har hatt en knockout mot hodet og blitt vurdert som alvorlig skadet på skadestedet. Flere har krevd kirurgi, langvarig medisinsk behandling og rehabilitering. Noen har fått hjerneskade som vil kreve livslang behandling. Nå roper legene et varsko:

– Dette føles som om ulykker som kunne vært unngått, sier Sasha Gulati, nevrokirurg og overlege ved St. Olavs hospital.

Seinest for et par uker siden opererte de en ung pasient som kom inn med skader fra elsparkesykkelulykke.

– Hodeskade som følge av elsparkesykkel er blitt en del av vår hverdag, sier Gulati.

De små hjulene og farten på elsparkesyklene gjør at styret kan tverrvende. Deretter faller man med hodet først, uten å rekke å ta seg for med hendene. Er det to på sykkelen, dobles risikoen.

Det er vanskelig ikke å bli påvirket av å se yngre pasienter med livstruende hodeskader.

Roper varsko om elsparkesykkelulykker

Jo Skårderud

Maga-cruise møtt av demonstranter: «Fascist go home!»

«Fascist go home!» «Maga go home!» roper demonstrantene på kaia i Trondheim. Høyt og taktfast runger ropene mellom land og balkonger på cruiseskipet Silver Dawn som nettopp har lagt til ved kaikanten.

«Trivelige Trøndelag» er det uoffisielle slagordet reiselivsnæringen i Trøndelag bruker for å trekke turister til fylket. Deltakerne på «Maga-cruiset» som i disse dager seiler langs norskekysten, er antakelig uenig.

150 trøndere trosset regnet og møtte opp tidlig i går morges for å gjøre amerikanernes besøk i Trøndelag så utrivelig som mulig.

Luksuscruiset er arrangert for rike Maga-tilhengere av det kristenkonservative universitetet Hillsdale College. De har tette bånd til Make America Great Again-bevegelsen (Maga-bevegelsen) og har blant annet vært involvert i utviklingen av Trumps «Project 2025».

Billetter til den ti dager lange reisa koster mellom 200.000 og 800.000 kroner. Underveis blir deltakerne skolert av profilerte Maga-tilhengere, blant annet fra the Federalist og den Trump-vennlige nyhetskanalen Newsmax.

Frida Holsten Gullestad

Artikler

Vi bør melde oss av Pisa-testene og prøve noe annet, mener skoleforsker og lærer Simon Malkenes.

Rettspsykiater Randi Rosenqvist er bekymret for kuttene i norske fengsler, i en tid hvor stadig flere innsatte er psykisk syke.

Høyt kvalifisert arbeidskraft lekker ut av norske fengsler. Leder av fengselsforbund slår alarm om kuttplaner.

Fengslene bytter ut folk med kameraer

Kristin Clemet er tilhenger av friskoler, men vil ikke ta barn ut av fellesskolen

Kong Harald V samla folket ein siste gong

Terapi

Trondheim Pride har styrket sikkerheten

Pride-arrangementer avlyses, partier vil avstå fra politisk aktivitet og LO tar vervepause. Alt for å vise respekt for kongen.

Høyres ordførerkandidat i Trondheim «håper Trump får laget badestrand på Gaza». Torsdag trakk hun seg. Nå tar gruppeleder Mats Ramo selvkritikk.

Det er null interesse for heldagsskole blant regjeringens samarbeidspartier. Rødt vil heller kutte 1350 skoletimer i grunnskolen.

Advarer mot «ego-skolen»: «Foreldre overstrømmer skolen med meldinger og ønsker»

Dei to største forbunda i organisasjonen er ueinige om skuledagen bør utvidast.

Desinfo

En av fem har ikke råd til tannlege, ifølge ny forskning. Mange må velge mellom å betale strømregningen eller kjøpe mat, sier Marthe Øyangen i Hjelp mæ å hjelpe.

Alltid på utkikk

Folkefest

Ro, ro, ro

Sp, Rødt og MDG vil stramme inn tilgangen på elsparkesykler

Gjør det sjøl

Økningen i ulykker på elsparkesykkel kunne vært unngått, mener leger i Trondheim.

Maga-cruise møtt av demonstranter: «Fascist go home!»

Drakt

Politisjef i Trondheim slår barnekrim-alarm

Ventetid

Vrang

I går kunne Lim-leder Sarah Gaulin feire at hun ikke må legge ned drifta, etter SVs gjennomslag i statsbudsjettet.

Vi bør melde oss av Pisa-testene og prøve noe annet, mener skole­fors­ker og lærer Simon Malkenes.

Retts­psy­kiater Randi Rosenqvist er bekymret for kuttene i norske fengsler, i en tid hvor stadig flere innsatte er psykisk syke.

Høyt kvali­fisert ar­beids­kraft lekker ut av norske fengsler. Leder av fengsels­forbund slår alarm om kuttplaner.

Fengslene bytter ut folk med kameraer

Kristin Clemet er tilhenger av friskoler, men vil ikke ta barn ut av felles­skolen

Kong Harald V samla folket ein siste gong

Terapi

Trondheim Pride har styrket sikker­heten

Pride-ar­ran­ge­menter avlyses, partier vil avstå fra politisk aktivitet og LO tar vervepause. Alt for å vise respekt for kongen.

Høyres ordfø­rer­kan­didat i Trondheim «håper Trump får laget badestrand på Gaza». Torsdag trakk hun seg. Nå tar gruppe­le­der Mats Ramo selv­kri­tikk.

Det er null interesse for heldags­skole blant regje­ringens samarbeids­partier. Rødt vil heller kutte 1350 skoletimer i grunn­sko­len.

Advarer mot «ego-skolen»: «Foreldre over­strøm­mer skolen med meldinger og ønsker»

Dei to største forbunda i orga­ni­sa­sjonen er ueinige om skuledagen bør utvidast.

Desinfo

En av fem har ikke råd til tannlege, ifølge ny forskning. Mange må velge mellom å betale strøm­regningen eller kjøpe mat, sier Marthe Øyangen i Hjelp mæ å hjelpe.

Alltid på utkikk

Folkefest

Ro, ro, ro

Sp, Rødt og MDG vil stramme inn tilgangen på elsparke­sykler

Gjør det sjøl

Økningen i ulykker på elsparke­sykkel kunne vært unngått, mener leger i Trondheim.

Maga-cruise møtt av demon­stranter: «Fascist go home!»

Drakt

Politisjef i Trondheim slår barnekrim-alarm

Ventetid

Vrang

I går kunne Lim-leder Sarah Gaulin feire at hun ikke må legge ned drifta, etter SVs gjen­nom­slag i stats­bud­sjettet.

Vi bør melde oss av Pisa-testene og prøve noe annet, mener skoleforsker og lærer Simon Malkenes.

Rettspsykiater Randi Rosenqvist er bekymret for kuttene i norske fengsler, i en tid hvor stadig flere innsatte er psykisk syke.

Høyt kvalifisert arbeidskraft lekker ut av norske fengsler. Leder av fengselsforbund slår alarm om kuttplaner.

Kristin Clemet er tilhenger av friskoler, men vil ikke ta barn ut av fellesskolen

Trondheim Pride har styrket sikkerheten

Pride-arrangementer avlyses, partier vil avstå fra politisk aktivitet og LO tar vervepause. Alt for å vise respekt for kongen.

Høyres ordførerkandidat i Trondheim «håper Trump får laget badestrand på Gaza». Torsdag trakk hun seg. Nå tar gruppeleder Mats Ramo selvkritikk.

Det er null interesse for heldagsskole blant regjeringens samarbeidspartier. Rødt vil heller kutte 1350 skoletimer i grunnskolen.

Advarer mot «ego-skolen»: «Foreldre overstrømmer skolen med meldinger og ønsker»

Dei to største forbunda i organisasjonen er ueinige om skuledagen bør utvidast.

En av fem har ikke råd til tannlege, ifølge ny forskning. Mange må velge mellom å betale strømregningen eller kjøpe mat, sier Marthe Øyangen i Hjelp mæ å hjelpe.

Sp, Rødt og MDG vil stramme inn tilgangen på elsparkesykler

Økningen i ulykker på elsparkesykkel kunne vært unngått, mener leger i Trondheim.

Maga-cruise møtt av demonstranter: «Fascist go home!»

I går kunne Lim-leder Sarah Gaulin feire at hun ikke må legge ned drifta, etter SVs gjennomslag i statsbudsjettet.