Utakk er virkelig livets lønn. Tenk bare på Gabriel García Márquez. Her skjenker den kolombianske forfatteren sønnene sine livet (riktignok med betydelig hjelp fra guttenes mor), men for Gonzalo og Rodrigo var det ikke nok. Mot slutten av sin levetid skrev Márquez en kortroman på drøyt hundre sider som han selv var så misfornøyd med at han erklærte at den måtte destrueres. Man skulle tro at en nobelprisvinner var i stand til å skille skitt fra kanel, men takket være sønnene befinner ikke «Vi ses i august» seg nå i søppelkverna, men i bokhandlere over hele verden. «I en svikefull handling besluttet vi å tilfredsstille leserne hans og la øvrige hensyn komme i andre rekke», skriver sønnene i forordet til boka som nå foreligger på norsk i Kaja Rindal Bakkejords oversettelse. «Hvis de hyller den, finnes det en sjanse for at Gabo tilgir oss.» Vel, etter den lunkne mottakelsen å dømme kan gjensynet i det hinsidige bli svært anstrengt. SHH