… at Edgar Allen Poe er med i årets Melodi Grand Prix. Fleip eller fakta? Fakta! I låttittelen til det østerrikske bidraget, 'Who the hell is Edgar?', er det ingen ringere enn den Edgar, romantisk amerikansk poet med sans for det makabre, som påkalles. Utdrag fra refrenget: «Edgar Allan, Edgar Allan, Poe, Poe, Poe, Poe, Poe». Og bedre blir det: «There's a ghost in my body and he is a lyricist / It is Edgar Allan Poe, and I think he can't resist.» I skrivende stund vet vi ikke om bidraget kom seg finalen, men til Teya & Selena: Dere skal vite at vi heiet.
Det er lenge siden jeg har lest en bok jeg synes det er så vanskelig å like.
Kaja Schjerven Mollerin
Gjemt: Tanker om barnet er fraværende i Trine Høegs bok om å ønske seg barn. Graveringen er fra 1723, laget av J.D. Siegmund. FOTO: WIKIMEDIA COMMONS
Tine Høeg
Sult
Prosa
Oversatt av Hilde Rød-Larsen
Aschehoug 2023, 411 sider
Den danske lyrikeren, dramatikeren og prosaforfatteren Tine Høeg (f. 1985) – «prisvinnendene og prisnominert i alle sjangre», som det står på det norske forlaget Aschehougs hjemmesider – utgir denne våren sin første bok i norsk oversettelse. «Sult» er utformet som en dagbok, og åpner med beskrivelsen av en såkalt vannscanning, en undersøkelse som viser om kvinnens eggledere er tette eller ikke. Mia, som fører pennen, er i midten av trettiårene, og samboer med Emil, som har to barn fra et tidligere forhold. Det siste året har de prøvd å få barn, men uten hell. Nå, ved bokens start, forsøker de inseminering, også uten hell, skal det vise seg, og med det er de på full fart inn i det «skjemabelagte, arbeidsaktige» som følger IVF-behandlinger: sæd i en kopp, sterke hormonkurer, sex til anbefalte tidspunkter, stigende forventning, rå skuffelse, og så videre. Dagboken starter 23. mars, og slutter 23. desember, og strekker seg med det over et symboltungt tidsrom på ni måneder. Om de til slutt lykkes i å bli gravide, får vi ikke vite, men det blir i hvert fall en bok. Og dét synes i perioder å være like livsavgjørende for Mia. «Vil jeg heller skape en bok enn et barn?», spør hun mot slutten av tekstflommen, upåklagelig oversatt av Hilde Rød-Larsen.
Den islandske litteraturen blømer når banda til utanlandsk kultur blir styrka.
Halldór Guðmundsson
Nye stemmer: Pedro Gunnlaugur Garcia, Natasha Stolyarova Ewa Marcinek endrer den islandske litteraturen. FOTO: REYKJAVIK INTERNATIONAL LITERARY FESTIVAL
Ein prestisjetung islandsk litteraturpris blei utdelt på presidentens residens Bessastaðir 24. januar. Prisen for det siste årets beste skjønnlitterære verk gjekk til Pedro Gunnlaugur Garcia for hans store roman «Lungu» (Lunger). Det er ein fargerik generasjons- og familieroman, ei stad- og tidsreise heilt frå Toscana ved byrjinga av den første verdskrigen til framtidas Reykjavik i 2089. Pedro er fødd i Lisboa i 1983, med islandsk mor og portugisisk far, og er for det meste oppvaksen på Island. Hans første roman, «Málleysingjarnir» (Menneska utan språk) kom ut i 2019 og vekte oppsikt, mellom anna på grunn av skildringane av unge menneske som prøvar å finne seg til rette i fiendtlege omstende; også den utspelar seg i fleire land.