De siste årene har det blitt vanligere med komparative studier av fascismen, der den ikke studeres som et avgrenset objekt innenfor den enkelte nasjonalstatens rammer, men som en internasjonal bevegelse. Det kan virke paradoksalt, ettersom et av fascismens fremste kjennetegn er en radikal form for nasjonalisme. Likevel tyder alt på at fascismen, både som et historisk og som et nåtidig fenomen, er umulig å forstå i splendid isolation : Den var transnasjonal fra begynnelsen, og må følgelig også studeres sånn.