I tidlig etterkrigstid ble dioderør gradvis erstattet med transistorer i den gryende elektroniske industrien. I slutten av 1950-årene ble transistorene og andre komponenter inngravert i brikker laget av mineraler med halvlederegenskaper og forbundet med linjer av ledende materiale. Silisium ble etter hvert det foretrukne materialet til brikkene. Den nye industrien ble i stor grad lokalisert i det sørlige området ved San Francisco-bukta. Silisiumbrikkene ga området dets uformelle navn, «Silicon Valley».