Jeg sitter på bussen på Rutebilstasjonen i Molde. Jeg ser ut av vinduet, lar blikket gli over venteområdet. Jeg ser blant annet et par jeg tipper på er knappe 60 år. Kvinnen tar hånda ned i ytterlomma og tar opp en pakke med rulletobakk. Oppmerksomheten min skjerpes. Hun åpner pakka, lager seg en rullings med vante hender, kniper endene og tenner med en lighter. Mannen står med henda i lomma og de fortsetter å prate. Bussen min begynner å gå. Jeg vrenger hodet mitt for å beholde inntrykket lengst mulig. Det skjer verken mer eller mindre. De står der fortsatt, hun med en rullings, han uten noe. Småpratende.